bli en følger!

Nå kan du følge meg på veien, og dermed få bilde av deg selv i menyen på venstre side i bloggen min. Hiv deg på nå, før det er for sent...

militær mønstring

Disse teltpluggene har vi pusset en gang, og så en gang til med rødsprit. Og linet de 3 eller fire ganger. Forsvaret driver karakterbygging på høyt nivå, for de som henger med.. Andre kaller det motivasjonsdreping, opp til hver enkelt.

snåsamannen har hjulpet 50 000 mennesker?

Roen har enn så lenge senket seg over livet mitt, og etter en flott dag, blandt annet bestående av en deilig skitur dumpet jeg ned foran tven med en kaffekopp og de siste julekakene, for å se nyhetene kl 1900. Apparatet stod på tv2 og der pågikk det en debatt om snåsamannen, med utgangspunkt i om hvorvidt det var rett eller galt av helseminister Bjarne Håkon Hansen å gå ut i Vg med historien om da hans sønn ble frisk fra kolikk etter en telefon til Snåsamannen.

Mange forskere og leger har kritisert Hansen for å ha gått ut med historien. Det blir rett og slett for dumt. Jeg støtter Hansen 100% i å gå ut med historien sin. Interessant nok strømmet det inn med smser som løp over skjermen fra folk som hadde blitt friske ved hjelp av snåsamannen. Og i hans bok kan man visst nok lese om at omlag 50 000 mennesker har fått hjelp. Da synes jeg ikke det er noen som helst grunn til å kritisere Hansen for hans historie. Folk flest vet at det finnes krefter vi ikke har kontroll over og at ikke alt kan forklares med forskning. Å legge munnkurv på helseministeren, i en sak som angår helse, er usaklig.

Hansen forteller at han etter opplevelsen med snåsamannen ble mer åpen for at det kan finnes noe mer enn det vi kan forklare. Takk for at en mann fra regjeringen viser folkelighet og åpenhet.

Selv vet jeg ikke mye om Snåsamannen, men tror jeg skal få fatt i boken om han. Den må leses. Gud kan hvert fall helbrede, det vet jeg.

tilbake i Notodden.

Da er jeg tilbake i Notodden. Klar for nye eventyr. Militæret var over på torsdag og etter en langhelg på bønnesenteret i Levanger tok jeg i dag turen hjem igjen. Det er deilig å være hjemme og livet står foran meg. Situasjonen er unik, alt er mulig. Ingen kommer lenger til å bestemme over meg, militæret var den siste instansen i samfunnet jeg var pliktig å "tjene". Det er selvfølgelig lett å tenke at nå kan det bare gå en vei, alle muligheter er åpne. Men sånn tror jeg ikke det er. Det har vært, og er en velsignelse å ha faste rammer, og det å være fri, i den forstand at man kan gjøre det man vil, er ikke nødvendigvis positivt. Jeg gleder meg til å se hva jeg skal bruke livet mitt på, hva Gud kaller meg til...

Blir ikke noe mer militæret på meg nå, ikke før repitisjonsøvelse hver fall, hehe....

Hva nå?

Jo det skal jeg si deg...
Etter noen deilige dager på fjellet har jeg nå kun et døgn igjen til jeg reiser tilbake til Værnes. Det er selvfølgelig ikke noe jeg gleder meg stort til, men jeg har stor glede i at det kommer til å bli bra, og at jeg snart er ferdig. Jeg dimmiterer 22. januar, og det er jo absolutt ikke lenge til. Den 22. bærer det rett til bønnesenteret i Levanger, hvor det er bønnekonferanse frem til 25. Videre vet jeg ikke helt hva jeg gjør, kanskje blir det noen besøk mens jeg er nord i landet, kanskje drar jeg rett hjem. Hvert fall vet jeg ikke hva jeg skal bruke halvåret på, mulig det blir noe studier, mulig bare jobbing... Vi får se.

Noen som har tips om hva det kan være interessant å prøve å jobbe med for en liten periode?