En rekke ganger har jeg undret meg over hvor snille straffer vi har i Norge. Og i tillegg til snille straffer slipper forbrytere svært ofte ut mye tidligere enn planlagt grunnet god oppførsel.
"Man skiller i Norge mellom overlagt drap, forsettlig drap og uaktsomt drap. Overlagt drap har en strafferamme på minimum 6, maksimum 21 år (paragraf 233), mens uaktsomt drap har en strafferamme på minimum 3, maksimum 6 års fengsel (paragraf 239)."
At en drapsmann allerede etter 6 år kan slippes ut av fengsel er for meg uforståelig.
Dersom jeg ble drept av naboen min kunne altså min mor etter 6 år måttet se mannen spasere rundt i nabohagen. (eller er det restriksjoner på dette?). I hvert fall måtte hun vite at han var fri og kunne treffe på han og riskikere å miste fler av sine barn. Kan noen kalle det rettferdig.
Dette vitner om at drap ikke blir sett alvorlig nok på. Med så lave straffer og muligheter for ikke å bli tatt for ugjerningen kan kriminelle spekulere i å drepe. Man kan spørre seg hva som er grunnen til at vi har så lave straffer i Norge. Jeg vet ikke, men en mulig årsak er den tendensen vi ser i samfunnet til å skulle tolerere og respektere alt og alle. Ikke misforstå meg her, jeg mener ikke at folk flest forsvarer drap, det jeg mener er at man har en tendens til å skulle unnskylde handlinger med alle mulige grunner, dette kan føre til at folk ser lettere på f.eks drap.
En annen mulig grunn kan være evolusjonsteorien og loven som tillater selvbestemt abort på barn helt frem til 12 uke og i mange tilfeller frem til 20. uke. Evolusjonsteorien lærer at vi er intelligente dyr som ble til ved en tilfeldighet. Hva er da galt med å drepe? Vi dreper jo dyr.
Loven om selvbestemt abort bekrefter tankegangen som råder, det er greit å ta liv så lenge det ikke er for ubehagelig for samfunnet. For en tid tilbake så jeg en film ved navn: "4 måneder, 3 uker og 2 dager", denne handlet om en jente i et øst-europeisk land som skulle ta abort. i 4. måned. Dette var en del år tilbake og da ble abort sett på som drap, og jentas abortlege forteller jenta at han kan få mellom 5-10 år for forseelsen, altså bare såvidt mildere enn for drap på en hvilken som helst person i Norge.
Hva tenker dere om dødsstraff? En helt på jorde tanke,eller er det noe rettferdig i at å ta liv, skal føre til at liv blir tatt?
bare noen tanker rundt straff og kriminalitet. Kriminaliteten har jo vært økende i det siste, og da mener jeg det er viktig at samfunnet sier skikkelig ifra.
Graderstokken har pasert 30 hjemme i Notodden. Snakkes..
9 kommentarer:
I utgangspunktet er jeg for så lave straffer som mulig. Hva er mulig? Det er umulig å svare på fordi hvert enkelt tilflelle er helt unikt. Men uansett; jeg syns det er bra at personer som gjør noe fryktelig galt også skal ha muligheten til å sone sin straff, få tilgivelse og begynne et nytt liv. En person som dreper en annen kan innse at det er galt, og angre. Da syns jeg det er feil at han skal sitte inne resten av livet likevel, eller miste sitt eget liv. Visstnok er det de som ikke angrer, og gjør det igjen, og det er naturligvis et problem. Men hvor mange ganger sier Jesus at vi skal tilgi? sju ganger søttisju ganger! Dvs 539 ganger, eller man kan forstå det som et bilde på uendelig mange ganger. For meg er det viktig å se tilværelsen i et evighetsperspektiv, og da blir dødsstraff og uhensiktsmessig lange straffer feil. Jeg er fornøyd med at straffen er såpass lav som den er.
Her har gradestokken passert 8 grader på veg ned..
interessant det du sier Torbjørn, men å tilgi er slik jeg ser det ingen motsetning til straff. Jeg kan tilgi en person 100% og samtidig gå inn for at han, eller hun, skal få sin rettferdige straff.
Hvis en person innser at det han har gjort er galt, så bør vel det føre til at han ønsker å sone for det han har gjort.
Dette med dødsstraff synes jeg er interessant. Man regner det som helt uaktuelt etter som det bare er USA, India og andre ikke-europeiske land som går inn for det, likevel synes jeg det er verdt å ofre noen tanker.. Har så og si aldri hørt temaet debattert i Norge, men ønsker å drøfte problemet.
Personlig synes jeg vi burde utrede de økonominske mulighetene for å gjøre Norges fengsler om til arbeidsleire. Slik kunne vi hatt lengre straffer uten at det kostet samfunnet så mye - kanskje kunne det til og med blitt en inntektskilde.
høres ikke dumt ut..
kanskje høye kostnader er en av grunnene til at straffene er så lave i dag, man har rett og slett ikke råd til å holde folk inne så lenge..
Jeg er forsåvidt enig i at han må sone straffen sjøl om han angrer, men skal det være nødvendg å bure folk inne resten av livet for at de skal sone straffen? Hvis en angrer antar jeg at utfordringa mentalt kan være drøy å bære om han ikke skal være buret inne resten av livet i tillegg.
Gutta på Ila fengsel spikrer paller da.. er usikker på hva slags arbeid innsatte skulle gjort..? Men er forsåvidt enig i straffarbeidstanken sålenge det ikke blir som i Sibir..
Modig gjort å ta opp dødsstraff..det er vel egentlig litt tabu i vesten..
spørsmålet om hvorvidt det skal være nødvendig å bure folk inne for resten av livet hvis de angrer er interessant nok. Jeg mener at når man først har begått en grusom handling som drap og eller voldtekt av barn, så bør man sitte inne lenge, uavhengig av om man angrer eller ikke. Og hvordan skal fengselspersonell klare å vurdere om en person angrer? Hvor mange vil ikke prøve å lure seg til å slippe ut tidligere. En handling bør føre til en straff og jeg tenker hvert fall nå, uten at jeg skal være bastant på det, at den må være den samme uansett anger eller ikke.
det er tabu ja, men jeg synes ikke tanken er så på jorde som folk flest i Norge. menneskerettighetsorg. kjemper vel imot dødstraff rundt om i verden.. Når man får dødstraff for å konvertere fra islam til kristendom er jeg enig i at det er grunn for å kjempe imot, i tilfeller der grusomme forbrytelser har blitt begått stiller jeg spørsmålet om dødstraff kanskje er en god eller riktig reaksjon.
Med å si at det er greit å ta liv i krig i gitte situasjoner, gjør man det og mye lettere å si at det er greit å ta liv som straff. Man mener vel at ofte liv som går tapt i krig er uunngåelige. Spørsmålet er om de som dreper og voldtar igjen noen sinne burde fått muligheten. For vi vet at det har skjedd.
I utgangspunktet er jeg enig i at straffen skal være lik enten ma angrer eller ikke. Men hvem avgjør hva som er en passende straff for en gitt handling? Jeg vil iallefall ikke gjøre meg sjøl til dommer og si hva slags straff som passer til f.eks. et drap. Det er umulig å gjøre det godt igjen enten han soner ett år, femti år eller får dødsstraff, men er det i noen tilfeller riktig å ta liv? Ja, det tror jeg! Man fjerner et problem som kan være utelukkende negativt. Og ettersom jeg trur på et liv etter døden tror ikke jeg at dødsstraff utsletter personen fullstendig..
Det er iallfall forvitneleg å sjå at i Storbritannia hev dei eit heilt anna straffenivå. Og der er ofte 34 år 34 år. Norske straffar er sopass milde at det nærmar seg eit hån mot offeri.
sant som du sier, man tar jo bare livet av kroppen, så sett i et evighetsperspektiv blir dødstraff noe gangske annet. Jeg vil helle ikke gjøre meg selv til dommer og si hvor strenge straffer vi skal ha, men jeg mener bestemt at vi har alt for lave straffer. Man kan ikke akseptere handlinger på den måten vi gjør med så lave straffer. Når man i tillegg har det bra i fengsel(materielt sett), og får permisjon av uante mengder, samt slipper tidligere ut osv.. er utviklingen ingen ting annet enn skremmende.
enig Tore. DEt er et hån! helt nede i seks år for å ta et annet menneskes liv, det blir for dumt. seks år kunne man fått dersom man tok fra en person seks år.
Legg inn en kommentar