Sitat vårt land: Vestlige myndigheter bruker tusenvis av milliarder på krisepakker for å rydde opp etter uansvarlige utlån. Men sletting av fattige lands diktator gjeld er det verre med.
Det kommer veldig tydelig frem synes jeg hvordan vestlige myndigheter driver en tvers igjennom egoistisk politikk. Skulle man ikke også laget noen gigantiske kriseløsninger for de 2,5 mrd menneskene som lever for under 2 dollar dagen?
torsdag 23. oktober 2008
tirsdag 21. oktober 2008
100 000 bøssebærere.
100 000 bøssebærere var det på tv-aksjonen på søndag. Og saken pengene gikk til var viktig. kanskje viktigere enn vi er klar over. Rusproblemer er, slik det virker for meg, mye verre enn man får inntrykk av. Og det er mye skam knyttet til det, slik at det blir mye skjult.
Et lite dikt:
Stort er det
To tredjedeler, en femtedel når jeg flakker med blikket.
Halvt om
halvt,
flimrer.
Til høyre
Kongruente.
Jeg faller bakover,
smiler.
10.5.2006
Et lite dikt:
Stort er det
To tredjedeler, en femtedel når jeg flakker med blikket.
Halvt om
halvt,
flimrer.
Til høyre
Kongruente.
Jeg faller bakover,
smiler.
10.5.2006
lørdag 18. oktober 2008
krise!!
Det er krise i verden:
men....
-jeg merker ingenting til det. (det er vanskelig for en rik å komme inn i Guds rike, men ingenting er umulig for gud.)
-det har vært tiggere i Norge lenge.
- krisen overskygger miljøkrisen.
- egentlig er det bra for Norge at vi ikke har så gode tider. Konklusjonen min på hva vi trenger her i landet er Jesus, og fokus på andre verdier. Ingen av disse blir svekket ved økonomisk krise. I andre land der de ikke har den overfloden vi har i Norge er selvfølgelig situasjonen en heltannen.
men....
-jeg merker ingenting til det. (det er vanskelig for en rik å komme inn i Guds rike, men ingenting er umulig for gud.)
-det har vært tiggere i Norge lenge.
- krisen overskygger miljøkrisen.
- egentlig er det bra for Norge at vi ikke har så gode tider. Konklusjonen min på hva vi trenger her i landet er Jesus, og fokus på andre verdier. Ingen av disse blir svekket ved økonomisk krise. I andre land der de ikke har den overfloden vi har i Norge er selvfølgelig situasjonen en heltannen.
søndag 12. oktober 2008
oppdatering nr. 200!
Her kommer oppdatering nr. 200! En stor dag i Ustaosets.blogspot.coms historie.
Litt oppdatering på livet: Har vært ute på øvelse overlevelse i forrige uke. Overleve i skogen med minimalt av utstyr. Bl.a. med improvisert fluktsekk som dere kan se på bildet under, kniv, litt klær, tennstål og kokekar.+++.
Så i helgen har vi feiret mammas 50 års dag med brask og bram, noe som jo ikke var å forakte. Det var over 50 gjester og stor fest langt på natt. Takk Gud!
I tillegg har jeg og Lars Helge og Jostein vært på teater og spist store bananer. gode tider.
mandag 6. oktober 2008
Karsten Isachsen har et bra poeng..
Tiden er vår største velsignelse, klokken vår største forbannelse...
fredag 3. oktober 2008
bra insj! Dårlig vurdering.
Det står stor respekt av folk som kjempe for saker de mener er viktige. Når noen legger mye tid og energi ned i noe de generelt får negative tilbakemeldinger på, ingen økonomisk gevinst og dårlige resultater, er dette spesielt beundringsverdig, egentlig uansett sak. Slike personer er svært få, de er interessante og unike.(som alle mennesker er, men dog).
I militæret setter man også stor pris på god innsats. Når noen gjør noe bra får man gjerne tilbakemeldinger: Bra insj.! (bra initiativ) På vår første øvelse fikk jeg denne tilbakemeldingen. Jeg sa meg nemlig villig til å gå en ekstra tur med sekken til en soldat som hadde vondt i ryggen. Problemet var at jeg gikk mye lenger enn jeg trengte å gå. Jeg gikk helt fra leirplassen vår og ned til der bussene skulle hente oss, i virkeligheten stod det en bil rett bortenfor leirplassen som skulle frakte sekken ned. Da jeg kom opp igjen og hele troppen stod og ventet på meg, fikk jeg tilbakemeldingen: 10 i insj, 0 i vurdering, samt mye latter og smil.
Denne tilbakemeldingen vil jeg også gi i dag. Den går til Ludvig Nessa og Ivar Kristianslund. De er som mange kanskje vet store forkjempere for livet! Noe jeg synes er fantastisk. Det er virkelig en tragedie at tusenvis av barn i mors liv drepes hvert år i verdens rikeste land, som har de beste økonomiske forutsetningene får å ta de imot. Det siste jeg vil gjøre er å dømme, eller snakke stygt om noen som tar opp kampen, bruker tid og krefter og tar imot så mye drit som de må i media, og ellers. Nessa og Kristianslund fremstår for meg som gode menn. Menn som vil noe, og gjør noe. Vi har alt for mange pratmakere i dette landet, men det er hva man gjør som viser hvem man er, viser om det er tak i noen. Alle kan snakke. Det er lettere sagt enn gjort. Javisst er det det. :P Likevel synes jeg Nessa og Kristianslund gjør en liten bommert ved å på ny skulle samle oppslutning om abortpartiet, partiet som i praksis bare har en sak, nemlig kampen for barna i morsliv.
For det første synes jeg det blir litt snevert å kun skulle ha en sak og likevel stille til valg på stortinget, der man jo skal drøfte mange forskjellige saker. For selv om jeg mener kampen for å bevare retten til liv er kjempe viktig, så er det andre saker som også er kjempeviktige: F.eks miljøpolitikk, økonomisk politikk, fattigdomsbekjempelse, individets frihet osv, osv. Skulle man hatt et parti for hver eneste sak ville det blitt alt for mange partiet og svært dårlig grunnlag for å drive p0litikk.
for det andre har vi allerede et parti som går imot abort, nemlig KrF. Hvorfor ikke støtte opp om KrF, og heller jobbe for saken sin på andre måter. KrF er et parti som er etablert i politikken, og ved å være med å påvirke de og folkeoppunionen ville mann kunne fått gjort mye mer enn ved å danne sitt eget bittelille parti. For alle vet at abortparitet aldri vil få noen særlig oppslutning.
Mange andre grunner kunne blitt oppgitt. Men jeg ser likevel opp til Nessa og Kristianslund. Jeg leste for endel måneder siden boken om Børre Knudsen*, "en prest og en plage". Og har etter det fått svært stor respekt for våre "abortekstremister". Selv om jeg ikke er 100% enig i alt de gjør, står det så utrolig stor respekt av det de gjør. De tar situasjonen på alvor, imotsetning til folk flest, som holder seg til å mene fine ting, for så å snakke om det. En aksjon Knudsen og Nessa gjennomførte har spesielt lagt seg på minne: De to mennene satte seg ned foran døren inn til et rom hvor 4 damer ventet på å få utført sine aborter. Da legene kom nektet de og flyttet seg.
Legene tilkalte politiet, og da politiet kom sa Knudsen og Nessa: "Nå var det godt dere kom, de er iferd med å drepe barn her inne." Politimennene ble en stund litt usikre, før de skjønte hva som foregikk, og arresterte abortaksjonistene. Jeg undrer meg på om flere som mener et ufødt liv er et fullverdig liv, burde drevet med fredelige aksjonsformer?
I militæret setter man også stor pris på god innsats. Når noen gjør noe bra får man gjerne tilbakemeldinger: Bra insj.! (bra initiativ) På vår første øvelse fikk jeg denne tilbakemeldingen. Jeg sa meg nemlig villig til å gå en ekstra tur med sekken til en soldat som hadde vondt i ryggen. Problemet var at jeg gikk mye lenger enn jeg trengte å gå. Jeg gikk helt fra leirplassen vår og ned til der bussene skulle hente oss, i virkeligheten stod det en bil rett bortenfor leirplassen som skulle frakte sekken ned. Da jeg kom opp igjen og hele troppen stod og ventet på meg, fikk jeg tilbakemeldingen: 10 i insj, 0 i vurdering, samt mye latter og smil.
Denne tilbakemeldingen vil jeg også gi i dag. Den går til Ludvig Nessa og Ivar Kristianslund. De er som mange kanskje vet store forkjempere for livet! Noe jeg synes er fantastisk. Det er virkelig en tragedie at tusenvis av barn i mors liv drepes hvert år i verdens rikeste land, som har de beste økonomiske forutsetningene får å ta de imot. Det siste jeg vil gjøre er å dømme, eller snakke stygt om noen som tar opp kampen, bruker tid og krefter og tar imot så mye drit som de må i media, og ellers. Nessa og Kristianslund fremstår for meg som gode menn. Menn som vil noe, og gjør noe. Vi har alt for mange pratmakere i dette landet, men det er hva man gjør som viser hvem man er, viser om det er tak i noen. Alle kan snakke. Det er lettere sagt enn gjort. Javisst er det det. :P Likevel synes jeg Nessa og Kristianslund gjør en liten bommert ved å på ny skulle samle oppslutning om abortpartiet, partiet som i praksis bare har en sak, nemlig kampen for barna i morsliv.
For det første synes jeg det blir litt snevert å kun skulle ha en sak og likevel stille til valg på stortinget, der man jo skal drøfte mange forskjellige saker. For selv om jeg mener kampen for å bevare retten til liv er kjempe viktig, så er det andre saker som også er kjempeviktige: F.eks miljøpolitikk, økonomisk politikk, fattigdomsbekjempelse, individets frihet osv, osv. Skulle man hatt et parti for hver eneste sak ville det blitt alt for mange partiet og svært dårlig grunnlag for å drive p0litikk.
for det andre har vi allerede et parti som går imot abort, nemlig KrF. Hvorfor ikke støtte opp om KrF, og heller jobbe for saken sin på andre måter. KrF er et parti som er etablert i politikken, og ved å være med å påvirke de og folkeoppunionen ville mann kunne fått gjort mye mer enn ved å danne sitt eget bittelille parti. For alle vet at abortparitet aldri vil få noen særlig oppslutning.
Mange andre grunner kunne blitt oppgitt. Men jeg ser likevel opp til Nessa og Kristianslund. Jeg leste for endel måneder siden boken om Børre Knudsen*, "en prest og en plage". Og har etter det fått svært stor respekt for våre "abortekstremister". Selv om jeg ikke er 100% enig i alt de gjør, står det så utrolig stor respekt av det de gjør. De tar situasjonen på alvor, imotsetning til folk flest, som holder seg til å mene fine ting, for så å snakke om det. En aksjon Knudsen og Nessa gjennomførte har spesielt lagt seg på minne: De to mennene satte seg ned foran døren inn til et rom hvor 4 damer ventet på å få utført sine aborter. Da legene kom nektet de og flyttet seg.
Legene tilkalte politiet, og da politiet kom sa Knudsen og Nessa: "Nå var det godt dere kom, de er iferd med å drepe barn her inne." Politimennene ble en stund litt usikre, før de skjønte hva som foregikk, og arresterte abortaksjonistene. Jeg undrer meg på om flere som mener et ufødt liv er et fullverdig liv, burde drevet med fredelige aksjonsformer?sjekk også ut Knudsens 17 teser mot abortloven her.
*Knudsen er nå over 70 år gammel og sliter med parkinson syndrom.
"ingen må tro at jeg er gått fra forstanden"
Paulus’ lidelser som apostel
16 Jeg sier igjen: Ingen må tro at jeg er gått fra forstanden. Og om så var, så hør på meg som om jeg hadde mistet forstanden, så kan også jeg skryte litt. 17 For det jeg sier når jeg finner på å rose meg, sier jeg ikke som en Herrens tjener, men i en slags galskap. 18 Men når det er så mange som skryter av sine menneskelige fortrinn, vil jeg også gjøre det. 19 Dere som er så kloke, tåler jo gjerne folk som har mistet forstanden. 20 For dere tåler jo at noen gjør dere til slaver, utsuger og fanger dere, behandler dere overlegent, slår dere i ansiktet. 21 Jeg må med skam tilstå at vi har vært altfor svake til den slags! Men det de andre våger, våger vel også jeg – nå taler jeg som i vanvidd. 22 Er de hebreere? Også jeg. Er de israelitter? Også jeg. Er de Abrahams ætlinger? Det er også jeg. 23 Er de Kristi tjenere? Jeg snakker som en vettløs – jeg er det enda mer. Jeg har arbeidet mer enn de, vært oftere i fengsel, fått flere slag, og mange ganger har jeg vært i dødsfare. 24 Av jødene har jeg fem ganger fått de trettini slagene. 25 Tre ganger er jeg blitt pisket, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skibbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet. 26 Stadig har jeg måttet reise omkring, i fare på elver, blant røvere, blant landsmenn og utlendinger, i fare i byer, i ørken, på havet, blant falske venner. 27 Jeg har arbeidet og slitt, ofte våket, lidd sult og tørst, ofte fastet og har manglet klær i kulden. 28 For ikke å snakke om alt det andre, så har jeg det daglige presset, omsorgen for alle menighetene. 29 Hvem er svak, uten at jeg også er det? Hvem faller fra, uten at det brenner i meg? 30 Skal jeg rose meg, vil jeg rose meg av min svakhet. 31 Jeg lyver ikke, det vet Gud, vår Herre Jesu Far, som er lovet i evighet! 32 I Damaskus satte landshøvdingen til kong Aretas ut vakter for å gripe meg. 33 Men jeg ble firt ned i en kurv fra en luke i bymuren og slapp ut av hans hender.
Men om jeg likevel ville rose meg, ville jeg ikke være fra forstanden, for det jeg sa, ville være sant. Men jeg lar det være, for jeg vil ikke at noen skal gjøre seg større tanker om meg enn de han får når han ser og hører meg. 7 For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i legemet, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. 8 Tre ganger bad jeg Herren at den måtte bli tatt fra meg, 9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. 10 Og derfor er jeg for Kristi skyld ved godt mot når jeg er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
Fra paulus andre brev til menigheten i Korint
16 Jeg sier igjen: Ingen må tro at jeg er gått fra forstanden. Og om så var, så hør på meg som om jeg hadde mistet forstanden, så kan også jeg skryte litt. 17 For det jeg sier når jeg finner på å rose meg, sier jeg ikke som en Herrens tjener, men i en slags galskap. 18 Men når det er så mange som skryter av sine menneskelige fortrinn, vil jeg også gjøre det. 19 Dere som er så kloke, tåler jo gjerne folk som har mistet forstanden. 20 For dere tåler jo at noen gjør dere til slaver, utsuger og fanger dere, behandler dere overlegent, slår dere i ansiktet. 21 Jeg må med skam tilstå at vi har vært altfor svake til den slags! Men det de andre våger, våger vel også jeg – nå taler jeg som i vanvidd. 22 Er de hebreere? Også jeg. Er de israelitter? Også jeg. Er de Abrahams ætlinger? Det er også jeg. 23 Er de Kristi tjenere? Jeg snakker som en vettløs – jeg er det enda mer. Jeg har arbeidet mer enn de, vært oftere i fengsel, fått flere slag, og mange ganger har jeg vært i dødsfare. 24 Av jødene har jeg fem ganger fått de trettini slagene. 25 Tre ganger er jeg blitt pisket, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skibbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet. 26 Stadig har jeg måttet reise omkring, i fare på elver, blant røvere, blant landsmenn og utlendinger, i fare i byer, i ørken, på havet, blant falske venner. 27 Jeg har arbeidet og slitt, ofte våket, lidd sult og tørst, ofte fastet og har manglet klær i kulden. 28 For ikke å snakke om alt det andre, så har jeg det daglige presset, omsorgen for alle menighetene. 29 Hvem er svak, uten at jeg også er det? Hvem faller fra, uten at det brenner i meg? 30 Skal jeg rose meg, vil jeg rose meg av min svakhet. 31 Jeg lyver ikke, det vet Gud, vår Herre Jesu Far, som er lovet i evighet! 32 I Damaskus satte landshøvdingen til kong Aretas ut vakter for å gripe meg. 33 Men jeg ble firt ned i en kurv fra en luke i bymuren og slapp ut av hans hender.
Men om jeg likevel ville rose meg, ville jeg ikke være fra forstanden, for det jeg sa, ville være sant. Men jeg lar det være, for jeg vil ikke at noen skal gjøre seg større tanker om meg enn de han får når han ser og hører meg. 7 For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i legemet, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. 8 Tre ganger bad jeg Herren at den måtte bli tatt fra meg, 9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. 10 Og derfor er jeg for Kristi skyld ved godt mot når jeg er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
Fra paulus andre brev til menigheten i Korint
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
