"ingen må tro at jeg er gått fra forstanden"

Paulus’ lidelser som apostel
16 Jeg sier igjen: Ingen må tro at jeg er gått fra forstanden. Og om så var, så hør på meg som om jeg hadde mistet forstanden, så kan også jeg skryte litt. 17 For det jeg sier når jeg finner på å rose meg, sier jeg ikke som en Herrens tjener, men i en slags galskap. 18 Men når det er så mange som skryter av sine menneskelige fortrinn, vil jeg også gjøre det. 19 Dere som er så kloke, tåler jo gjerne folk som har mistet forstanden. 20 For dere tåler jo at noen gjør dere til slaver, utsuger og fanger dere, behandler dere overlegent, slår dere i ansiktet. 21 Jeg må med skam tilstå at vi har vært altfor svake til den slags! Men det de andre våger, våger vel også jeg – nå taler jeg som i vanvidd. 22 Er de hebreere? Også jeg. Er de israelitter? Også jeg. Er de Abrahams ætlinger? Det er også jeg. 23 Er de Kristi tjenere? Jeg snakker som en vettløs – jeg er det enda mer. Jeg har arbeidet mer enn de, vært oftere i fengsel, fått flere slag, og mange ganger har jeg vært i dødsfare. 24 Av jødene har jeg fem ganger fått de trettini slagene. 25 Tre ganger er jeg blitt pisket, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skibbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet. 26 Stadig har jeg måttet reise omkring, i fare på elver, blant røvere, blant landsmenn og utlendinger, i fare i byer, i ørken, på havet, blant falske venner. 27 Jeg har arbeidet og slitt, ofte våket, lidd sult og tørst, ofte fastet og har manglet klær i kulden. 28 For ikke å snakke om alt det andre, så har jeg det daglige presset, omsorgen for alle menighetene. 29 Hvem er svak, uten at jeg også er det? Hvem faller fra, uten at det brenner i meg? 30 Skal jeg rose meg, vil jeg rose meg av min svakhet. 31 Jeg lyver ikke, det vet Gud, vår Herre Jesu Far, som er lovet i evighet! 32 I Damaskus satte landshøvdingen til kong Aretas ut vakter for å gripe meg. 33 Men jeg ble firt ned i en kurv fra en luke i bymuren og slapp ut av hans hender.

Men om jeg likevel ville rose meg, ville jeg ikke være fra forstanden, for det jeg sa, ville være sant. Men jeg lar det være, for jeg vil ikke at noen skal gjøre seg større tanker om meg enn de han får når han ser og hører meg. 7 For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i legemet, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. 8 Tre ganger bad jeg Herren at den måtte bli tatt fra meg, 9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. 10 Og derfor er jeg for Kristi skyld ved godt mot når jeg er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Fra paulus andre brev til menigheten i Korint