Jeg hører om enorme summer som skal brukes på å få orden på økonomien både i USA og i Europa. Også i Norge har man bevilget en krisepakke. Problemet er bare at fattigdomskrisen som alltid har pågått, fortsatt pågår og tar livet av tusenvis hver dag ikke får noe i nærheten.
Mitt enkle ressonement er: hvis jeg har det trangt økonomisk, men en kamerat er i ferd med å dø av sult vil jeg gledelig redde han fra døden, istedet for å redde meg selv ut av dårlige tider. Det samme ressonnementet burde ligge til grunn for all politikk. Før vi hjelper oss selv til større velstand, må vi prioritere å hjelpe de som holder på å dø. Mange sier at vi har nok til begge deler, og jeg stiller meg åpen. Kanskje har vi det, men de som lever i ekstrem fattigdom burde ha høyest prioritet, når det ser ut som om alt handler om prioritering. 
Og dette bør vel strengt tatt også jeg og du leve etter i våre prioriteringer? Jeg føler det er selvsagt at vi prioriterer fattige framfor våre egne luksusgoder, men ikke alltid lever jeg selv etter dette prinsippet. Hvem mener du bør få hjelp først?
Innlegg
2 kommentarer:
Eg trur så få vil hjelpa mennenske i den tredje verda fordi dei ikkje har eit forhold til dei. Det er lettare å lukka augene for noko ein ikkje har eit forhold til- desverre..
Men det er absolutt derfor Noreg som stat bør gi meir i bistand! Noko må ta ansvar, og me kan ikkje rekna med at enkeltpersonar gjer det.
Like your blog foresten;)
sant det altså.
hyggelig at hyggelige folk liker bloggen, det oppmuntrer til videre skriverier!
Legg inn en kommentar