"En kvinne banker på Knudsen skulder. Den fremmede stikker en konvolutt til ham og forsvinner i det samme. "En liten takk" står det skrevet med skjev skrift utenpå. Knudsen åpner konvolutten, leser kortet og viser meg det, drivende våt i de store øynene.
"Kjære Børre Knudsen. Hvis det ikke hadde vært for deg og den kamp du fører, ville jeg ikke sittet her på flyplassen nå. Jeg sitter og venter på det kjæreste jeg vet i verden. Min ni år gamle datter. Ville bare du skulle vite det."
Fra "En prest og en plage", av Niels Chr. Geelmuyden
Børre Knudsen er en mann jeg beundrer. Jeg beundrer han fordi han har kjempet og kjempet og aldri gitt opp. Selv ikke da han ble sviktet av sine egne. Hvor sykt er det ikke at man tar livet av barn på norske sykehus, 41 stk daglig. Knudsen og hans kompanjong Ludvig Nessa prøvde desperat å hindre at barn ble drept. Ved en anledning dro de inn på kontoret til biskop Even Fougner. Bispekontoret lå bare et stenkast fra abortavdelingen.
"Du må komme med en gang! Roper prestene. - De dreper barn i bygningen ved siden av! Skynd deg! Knudsen forteller at biskopen ble fortumlet og ikke riktig visste hva han skulle foreta seg. Han innrømmet at det var drap, jo, jo, men krysse gaten og hindre det? -Slikt gjør man ikke."
Knudsen og Nessa har gjennom årene gått til mange aksjoner. Ved en av aksjonene som var rettet direkte mot en abortklinikk gikk det slik:
"De går rett inn og setter seg foran døren ti loperasjonssalen. Legene nektes adgang til de ventende kvinner innenfor. - Da ringer vi politiet! sier legene. -Flott! sier Knudsen. - Her trengs politi.
Politistyrker stormer inn. - Det var inderlig godt dere kunne komme, sier Knudsen. - Så kan dere overta vakholdet. De har nemlig planlagt å drepe barn her.
- Et kort øyeblikk tror jeg de var ørlitegrann i villrede om sin funksjon i samfunnet. Jaså? sa de, og så på hverandre. Hvorefter vi ble arrestert og kastet i fyllearresten. I gamle dager var det slik at drapsmenn havnet i fengsel. Nå er det livredderne de burer inne."
Om jeg skal være helt ærlig med dere som tar turen innom bloggen, så digger jeg Knudsen og Nessa. De er av de få som virkelig tør å gjøre noe i samfunnet vårt. Som virkelig ikke bryr seg om å være korrekt, som ikke bryr seg om at samfunnet utstøter de og kaller de ekstremister. De innser at folkemordet og menneskesorteringen som pågår i Norge, ikke er stort bedre enn det Hitler drev på med for noen tiår tilbake, og hvem syns vel at man ikke skulle kjempe mot nazistene.
Takk til Gud for mennesker som Børre Knudsen!
Innlegg
8 kommentarer:
Takk for fine innlegg. Kampen om retten til liv, kampen mot fosterdrap, er den viktigste som utspiller seg nå.
Leste i går at den engelske fotballspilleren Rio Ferdinand betalte en tidligere elskerinne 60 000 for å abortere fosteret han var far til. Hun tok imot. På den måten gjorde Ferdinand henne til en leiemorder.
enig. Ordbruken din er veldig upolitisk korekt, men veldig realistisk. Politisk korrekt ville man sagt, kvinnefrigjøringskampen og abortsaken.
Jeg har bestemt meg for å begynne å feire da livet mitt startet, ikke bare bursdag. Den dagen vi virkelig har grunn til å feire, må vel være den dagen livet startet.
Har foster arvesynd, Øyvind? Ellers liker jeg at du er blitt så politisk ukorrekt. Slikt hylles av meg!
godt spørsmål Tore. Jeg vet ikke. tror Gud er rettferdig og at alle uansett vil bli rettferdig dømt.
Bra innlegg Øyvind. Er så utrlig enig i alt du og Knudsen sier. Der er helt utfolig trist og fælt at så mange barn blir avlivet hver dag. Er helf forferdelig å tenke på. Men jeg lurer på hvor det var du fant det lydklippet vi hørte på i påsken av Knudsen?
Ja, samfunnet trenger flere som gjør noe i handling og ikke i bare ord.
jeg fant det på bloggen til Sondre. Link på venstre siden på bloggen min.
Amen broder!
Skjerpings, få hodet opp av palestinasanden og lær deg å leve i dagens samfunn.
Å lese disse innleggene og kommentarene er som å lese om Erasmus Montanus eller Rasmus Berg.
...kjepphøye besserwissere, pff.
Legg inn en kommentar