Det står stor respekt av folk som kjempe for saker de mener er viktige. Når noen legger mye tid og energi ned i noe de generelt får negative tilbakemeldinger på, ingen økonomisk gevinst og dårlige resultater, er dette spesielt beundringsverdig, egentlig uansett sak. Slike personer er svært få, de er interessante og unike.(som alle mennesker er, men dog).
I militæret setter man også stor pris på god innsats. Når noen gjør noe bra får man gjerne tilbakemeldinger: Bra insj.! (bra initiativ) På vår første øvelse fikk jeg denne tilbakemeldingen. Jeg sa meg nemlig villig til å gå en ekstra tur med sekken til en soldat som hadde vondt i ryggen. Problemet var at jeg gikk mye lenger enn jeg trengte å gå. Jeg gikk helt fra leirplassen vår og ned til der bussene skulle hente oss, i virkeligheten stod det en bil rett bortenfor leirplassen som skulle frakte sekken ned. Da jeg kom opp igjen og hele troppen stod og ventet på meg, fikk jeg tilbakemeldingen: 10 i insj, 0 i vurdering, samt mye latter og smil.
Denne tilbakemeldingen vil jeg også gi i dag. Den går til Ludvig Nessa og Ivar Kristianslund. De er som mange kanskje vet store forkjempere for livet! Noe jeg synes er fantastisk. Det er virkelig en tragedie at tusenvis av barn i mors liv drepes hvert år i verdens rikeste land, som har de beste økonomiske forutsetningene får å ta de imot. Det siste jeg vil gjøre er å dømme, eller snakke stygt om noen som tar opp kampen, bruker tid og krefter og tar imot så mye drit som de må i media, og ellers. Nessa og Kristianslund fremstår for meg som gode menn. Menn som vil noe, og gjør noe. Vi har alt for mange pratmakere i dette landet, men det er hva man gjør som viser hvem man er, viser om det er tak i noen. Alle kan snakke. Det er lettere sagt enn gjort. Javisst er det det. :P Likevel synes jeg Nessa og Kristianslund gjør en liten bommert ved å på ny skulle samle oppslutning om abortpartiet, partiet som i praksis bare har en sak, nemlig kampen for barna i morsliv.
For det første synes jeg det blir litt snevert å kun skulle ha en sak og likevel stille til valg på stortinget, der man jo skal drøfte mange forskjellige saker. For selv om jeg mener kampen for å bevare retten til liv er kjempe viktig, så er det andre saker som også er kjempeviktige: F.eks miljøpolitikk, økonomisk politikk, fattigdomsbekjempelse, individets frihet osv, osv. Skulle man hatt et parti for hver eneste sak ville det blitt alt for mange partiet og svært dårlig grunnlag for å drive p0litikk.
for det andre har vi allerede et parti som går imot abort, nemlig KrF. Hvorfor ikke støtte opp om KrF, og heller jobbe for saken sin på andre måter. KrF er et parti som er etablert i politikken, og ved å være med å påvirke de og folkeoppunionen ville mann kunne fått gjort mye mer enn ved å danne sitt eget bittelille parti. For alle vet at abortparitet aldri vil få noen særlig oppslutning.
Mange andre grunner kunne blitt oppgitt. Men jeg ser likevel opp til Nessa og Kristianslund. Jeg leste for endel måneder siden boken om Børre Knudsen*, "en prest og en plage". Og har etter det fått svært stor respekt for våre "abortekstremister". Selv om jeg ikke er 100% enig i alt de gjør, står det så utrolig stor respekt av det de gjør. De tar situasjonen på alvor, imotsetning til folk flest, som holder seg til å mene fine ting, for så å snakke om det. En aksjon Knudsen og Nessa gjennomførte har spesielt lagt seg på minne: De to mennene satte seg ned foran døren inn til et rom hvor 4 damer ventet på å få utført sine aborter. Da legene kom nektet de og flyttet seg.
Legene tilkalte politiet, og da politiet kom sa Knudsen og Nessa: "Nå var det godt dere kom, de er iferd med å drepe barn her inne." Politimennene ble en stund litt usikre, før de skjønte hva som foregikk, og arresterte abortaksjonistene. Jeg undrer meg på om flere som mener et ufødt liv er et fullverdig liv, burde drevet med fredelige aksjonsformer?
sjekk også ut Knudsens 17 teser mot abortloven her.
*Knudsen er nå over 70 år gammel og sliter med parkinson syndrom.
Innlegg
