Jeg er innkalt til militærtjeneste. I utgpkt. hadde jeg kommet til den sluttningen at jeg er for at vi skal ha et forsvar, men så begynte jeg å tenke, og har blitt veldig usikker.
Siden jeg for snart et år siden fant ut at jeg ikke hadde en grunnleggende pasifistisk holdning har jeg sett på pasifisme som litt naivt. At man ved å mene at man ikke skal ha noe forsvar rett og slett skyver et problem vekk fra seg ved å si: krig er grusomt, og det kan vi ikke ha noe av. Eller: krig vil det aldri komme noe godt ut av.
Krig er grusomt. Og det vil de aller fleste være enig i. Men at det kan komme noe godt ut av å krige er jeg temmelig overbevist om. Da USA, England, Sovjet, m/venner, overvant nazistene kom det noe godt ut av at de kriget. Nemlig at Hitler ikke klarte å ta over verden. 2. verdenskrig og spørsmålet: Ville du drept Hitler hvis du i 1933 visste hva han skulle gjøre? har til nå overbevist meg om at pasifisme er naivt.
I tillegg har man argumenter som at Norge er sjanseløse uten Nato, hva ville du gjort hvis noen kom for å drepe kona og barna dine?, Kambodia ble reddet fra et grusomt regime ved hjelp av militærmakt osv, osv..
Det er mange gode argumenter for å ha et forsvar og dermed for at man ikke skal være pasifist. På den andre siden: Jeg har(kall meg naiv om du vil), en ustoppelig tro på at det gode kan overvinne det onde. Jesus sa: Dere har hørt det er sagt: Øye for øye og tann for tann. Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.
Så sa Han: Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen.
Også tenker jeg på hvor ekstremt kraftfullt det er å møte ondskap med kjærlighet. Hvor utrolig mye som blir gjort hvis man faktisk ber for de som forfølger en. Og så tror jeg at hvis man i utgpkt. ikke hadde kriget, så hadde ikke Hitler hatt noen bunn i folket til å få støtte. Han spilte jo blant annet på at Tyskland etter 1. verdenskrig hadde blitt underlagt store restriksjoner. Krig fører til mer krig.
Se for deg et samfunn der fler og fler legger ned våpnene og sier nei! Vi vil ikke ha krig, vi vil jobbe for fred, ved hjelp av radikal kjærlighet, og en ustanselig tro på det gode og Gud.
Se for deg at du har familie: Naboene er grusomme og sender sin sønn for å drepe dine barn. Den eneste måten du kan få stoppet han på er å ta livet hans. Ville du drept han? (litt hypotetisk, men).
Denne saken er veldig vanskelig, og jeg har enda ikke kommet til noe slutning. Kanskje vil jeg aldri bli sikker på hva jeg syns om dette. Det som hvert fall er sikkert er at vi må jobbe for et bedre samfunn. Pasifist eller ikke.
Hva mener du? Er du pasifist eller ikke?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
14 kommentarer:
Jeg kunne egentlig godt ha tenkt meg og tatt førstegangstjeneste, så jeg er dermed ingen pasifist. Militæret er en utfordrende plass å være, men tenk for ei misjonsmark!
Krig er krig, uansett om det er forsvars- eller angrepskrig. Menneskeliv går tapt, og det hele er veldig vanskelig å finne en løsning på. Sannheten gjør virkelig fri..
Jeg tror nok alle land må ha et forsvar på denne siden av tusenårsriket, dessverre for deg er det utrolig mange idioter som arbeider i Forsvaret.
ja sannheten gjør virkelig fri!!
men hvorfor er dere ikke pasifister?
Man trenger ikke drepe noen selv om man ikke er pasifist.. for oss som ikke er ute i felten og kriger, er det veldig enkelt å sitte og snakke om hva som er riktig/ikke riktig eller hva man bør gjøre/ikke gjøre. Men hva skjer når man først får føle krigssituasjonen på sin egen kropp.. Vil man ikke da bli desperat og handle etter instinkter samme hvor mye pasifist en er..? Ikke vet jeg, for jeg har aldri opplevd det.
ja, det kan du godt si, og ettter som jeg har hørt, var det mange pasifister som "gikk fra" sin "tro", da tyskerne kom. Men det forandrer jo ikke hva som er riktig. Alle gjør vi ting vi mener er feil, vi bør ikke skifte mening av den grunn.
Det man tror på, er det man lever!
Trenger man ikke drepe noen hvis man ikke er pasifist? Tenker du på slik situasjonen er i dag, eller i en krigssituasjon?
ikke alle handler desperat etter innstinkter. Det finnes flere eksempler på pasifister som opp gjennom tidene har gjennomført sitt "kall". Tror Gud gir styrke når vi trenger det.
tenker meg at jeg var gift og hadde to barn. ser en med rifle nærme seg huset mitt, og jeg vet han ønsker å ta livet av familien min. hvis jeg da hadde hatt et gevær for hånden, ville jeg ikke forsøkt å skyte han? Jo, sannsynligvis. det her er vel kroneksemplet til motstandere av pasifismen...
Men likevel undrer jeg meg over hva Jesus ville gjort. For oss som kristne er jo døden en vinning. Likevel tror jeg vi skal forsøke å bevare livet. Men jeg klarer likevel ikke se for meg Jesus med en rifle. Hva ville Jesus gjort?
Men jeg er nok ingen pasifist.
Ghandi fastet da de andre kriget. det fikk han utrettet mye med.
Godt poeng med Jesus, ser ikke for meg at han kriger. Ser for meg at han ber.
Ja, pasifister er naive...
hadde ikke forventet noe annet fra deg Tore. Men jeg er helt enig i at det er virker rasjonelt og fornuftig å ha et militærvesen, men når jeg tar med Jesus og det åndelige perspektivet blir jeg meget usikker. Overvinn det onde med det gode. elsk deres fiender. jeg gjør alle ting nye. osv..
Er en pasifist en som sier nei til all krig? Er ikke åndelig krigføring krig? Skal vi ikke kjempe mot det onde? Sett at det var Jesus som kom imot mannen med rifle, og han satte seg ned og ba i stedet for å skyte voldsmannen. Ville ikke da Jesus kjempet mot ham, men med andre virkemidler? Jeg vil i alle fall grundig påstå at han ikke er pasifist i en slik situasjon. Den åndelige dimensjon er like virkelig, like reell, og like full av reell kamp som den fysiske.
jeg skjønner hva du mener Torbjørn, men jeg tror nok de fleste vil si at en pasifist er en som avstår for voldsbruk. Med krig i denne sammenhengen mener jeg krig med våpen og vold.
Nettop den åndelige krigføringen og Jesu eksempel er hardtslående argumenter for pasifisme, og for åndelig krigføring.
Så dermed avslører jeg vel at jeg er usikker på om det blir noe militær på meg. Men hvis ikke blir det værnes, uten tvil.
Jeg forstår godt hva du prøver å få frem, og jeg tror det er godhjertet. Men jeg er desverre uenig i pasifismen.
Jeg tror virkelig at det gode kan vinne over det onde når alt kommer til alt. Men jeg har også en forståelse av fallenheten til mennesket ut i fra Bibelen. Og jeg vet at før Jesus kommer igjen, så kommer det til å være mange men som gjør mye ondt. Og å ikke stoppe dem vil jeg se på som umoralsk.
Ta f.eks. et eksempel med en kidnapping. En person kidnapper en tenåringsjente for å voldta henne. Jeg mener det eneste moralske er at politiet redder henne fra voldtektsmannen. Og hvis de må bruke makt, så må de bruke makt. Det er det eneste moralske. Det samme prinsippet gjelder i større skala. Bruk av makt er i visse tilfeller moralskt å gjøre hvis å ikke bruke makt fører til større skader mot uskyldige mennesker.
Takk Ragnar. Jeg ser argumentene dine, og jeg syns denne saken er vanskelig. Jeg er enig i at politiet skal gripe inn for å stoppe en voldtektsmann. Men det er ikke det samme som å forsvare seg med militærmakt. Det er dessuten heller ikke det samme som å ta liv.
Som Torbjørn påpeker, så er ikke pasifisme det samme som å være tilskuer til at urett blir begått, pasifisme går ut på å kjempe med ikke-voldelige midler. F.eks bønn og faste, aksjonering, sperring av veier osv.. Ghandi er et godt eksempel på dette. Og han var ikke en gang kristen, tenk hvor kraftfullt det hadde vært hvis han hadde vært det.
Jeg er svært usikker på hva jeg mener i dette spørsmålet, men jeg tror at på lang sikt vil gevinsten være stor, kanskje ikke alltid på kort sikt.
hvem er du forresten Ragnar?
Legg inn en kommentar