en nødvendig og fortjent lærepenge!

I dag skal jeg og en del venner ut i julenatten for å fyre bål. I den anledning tok jeg og en kompis turen opp i skogen for å hugge rikelig med ved til kvelden. Jeg har blitt gal og vill, når det gjelder bål, etter utallige bål i min tjeneste for kongen og fedrelandet. Derfor var jeg ikke innstilt på noe fislebål, og ville derfor være godt forberedt.

Dum og ung som jeg er tok jeg øksa, ingen førstehjelp og ingen mobiltelefon og dro av gårde. Etter mye vellykket vedsanking, mente Joakim og jeg at det begynte å bli nok. Men vi så et tre som lå litt bortenfor oss, som ikke var råttent enda, og med tjukk og god stamme. Så vi bestemte oss for å hugge det siste treeet før vi tok turen ned,.. Jeg tenkte i mitt stille at det fort kunne skje et uhell siden treet lå på skrå og det var vanskelig å få spredt bena skikkelig i og med at treet lå i en bakke og det var litt glatt ute, men så tenkte jeg videre at det gikk sikkert bra. (typisk, ungt overmote, eller dumhet om du vil). Vel, jeg hogg meg i foten, og som dere kan se på bildet, mitt frempå leggen. Dro til legen og sydde to sting og så var det greit, så lenge jeg ikke danset eller drev med karate eller noe. Takk Gud for at det ikke skjedde noe verre.

Det ble en liten lærepenge for meg. og neste gang jeg drar ut i skogen med farefullt arbeid, tror jeg nok ikke jeg kommer til å hoppe over sikkerhetsvurderingen slik at dersom noe verre inntreffer har jeg muligheten både til egenhjulpet førstehjelp og varsling. Jeg har jo tross alt fått sanitetskurs nivå 2 i forsvaret.

Så nå er kvelden for meg, mer ved skal sankes, stort bål skal fyres, og det blir godt fellesskap. Så bærer det på hytta tirsdag morgen for å feire nyttår der med venner fra Framnes! Gleder meg som en villbass...

fortsastt god jul!