Stivt

Stivt.
Han sitter der.
Pelikanhode, død svane.

Folk smiler for søren!
Smulene, sprøytene, saltet
i sårene. Alle smilene,
for søren.

Spasere, travelt videre.
Tenke på komfort.
Høyhastighetstog, BSU og
biler, ja biler som koster
en årslønn.

Hvilken smerte, hvilken skam
ingen verdighet.
ingen ser, ingen stanser,
noen kaster et par smuler.

Stikk, ah! Drømmeland.
Hvorfor så ensom, så tom.
Jeg er naken.



med dette diktet ønsker jeg alle mine blogglesere en utrolig god og velsignet jul!

tur-retur kongsberg-ål, 77 kr.

Så mye koster det for en militærslask å reise på nyttårskalas.

juleferien er her og jeg er glad!

storsekken min...

blånisser er inn i tiden..

ferdig med julevask og eksamen... hv-rep!

lag Bravo!

meg og øystein nyter en lunsj ute i Guds vakre natur i frigården skytefelt, stjørdal...

Hjemme nå er det rotete på rommet mitt. Skulle nesten ønske det kom noen for å inspisere rommet, for da hadde jeg blitt tvunget til å gjøre det skikkelig ordentlig der i en fei.. kunne ikke utsatt, og utsatt.. om det betyr at militæret har gjort meg godt? vet ikke helt, men jeg er hvert fall glad for at jeg i juleferien ikke trenger å stå opp kl 0600..

Ikke stress for mye med juleforberedelsene, det er ikke til det gode.

hjemme fra øvelse.

Meg og Kristoffer rett etter øvelse overvåkning og kontroll.

Gutta på rommet etter øvelse overvåkning og kontroll..

jeg drømte at jeg var i krig i natt..

det var helt grusomt..

for den man er, eller det man gjør...

Vår kanskje største utfordring her i Norge er at vi har blitt så utrolig flinke, og verdsetter prestasjoner så høyt. Din verdi ser ut til å ligge i hva du får gjort, ikke i hvem du er. Vi må begynne å verdsette menneskene rundt oss for det de er, ikke for det de gjør.

Dette tror jeg er utrolig viktig.

hva skjer????

Er sikkert spørsmålet du har stilt deg siden det har gått så hinsides lenge sidne jeg har oppdatert bloggen.

jo, det skal jeg si deg. Det som skjer er at jeg har litt mye å gjøre. Det være seg øvelse jeg har vært på, Torbjørn som kom til Trondheim, mye kveldstjeneste og 4 eksamener de neste to ukene. Jeg har mest lyst til å bruke tid på fellesskap med Gud og mennesker og drikke kaffe, men mange andre ting er også kjekke, og det er ikke mulig å slappe av før man har jobbet, derfor er jeg i en god situasjon.

tenkt endel på en ting nå i det siste. Fikk mail og sms fra en kar jeg kjenner som har familie i Kongo, han spør om penger for å få reddet familien sin ut av kriseområdet. Det har også blitt opprettet en facebook gruppe for han der det står beskrevet i detalj hvor mye penger det koster for å redde hvert av familie medlemmen hans. ville noen av oss i en slik situasjon dersom denne personen stod foran oss og var i ferd med å bli drept unnlatt å gi penger? Jeg tror ikke det. Likevel er problemstillingen utrolig aktuell. På den ene siden er det tragisk hvor mange flere som kunne vært reddet, både i situasjoner som denne, og i andre lignende der det er snakk om penger , på den andre sidne er det oppmuntrende å vite at vi som bor her i Norge kan gjøre så utrolig mye for så utrolig lite, tror f.eks det var snakk om 2 eller tre tusen kroner for å redde et barn i denne situasjonen, er vi villige til å oppgi en sydentur eller en ny mobiltelefon for å redde et liv?

noen annen tenke måte enn denne ville vært forkastelig, eller hva??