bli en følger!

Nå kan du følge meg på veien, og dermed få bilde av deg selv i menyen på venstre side i bloggen min. Hiv deg på nå, før det er for sent...

militær mønstring

Disse teltpluggene har vi pusset en gang, og så en gang til med rødsprit. Og linet de 3 eller fire ganger. Forsvaret driver karakterbygging på høyt nivå, for de som henger med.. Andre kaller det motivasjonsdreping, opp til hver enkelt.

snåsamannen har hjulpet 50 000 mennesker?

Roen har enn så lenge senket seg over livet mitt, og etter en flott dag, blandt annet bestående av en deilig skitur dumpet jeg ned foran tven med en kaffekopp og de siste julekakene, for å se nyhetene kl 1900. Apparatet stod på tv2 og der pågikk det en debatt om snåsamannen, med utgangspunkt i om hvorvidt det var rett eller galt av helseminister Bjarne Håkon Hansen å gå ut i Vg med historien om da hans sønn ble frisk fra kolikk etter en telefon til Snåsamannen.

Mange forskere og leger har kritisert Hansen for å ha gått ut med historien. Det blir rett og slett for dumt. Jeg støtter Hansen 100% i å gå ut med historien sin. Interessant nok strømmet det inn med smser som løp over skjermen fra folk som hadde blitt friske ved hjelp av snåsamannen. Og i hans bok kan man visst nok lese om at omlag 50 000 mennesker har fått hjelp. Da synes jeg ikke det er noen som helst grunn til å kritisere Hansen for hans historie. Folk flest vet at det finnes krefter vi ikke har kontroll over og at ikke alt kan forklares med forskning. Å legge munnkurv på helseministeren, i en sak som angår helse, er usaklig.

Hansen forteller at han etter opplevelsen med snåsamannen ble mer åpen for at det kan finnes noe mer enn det vi kan forklare. Takk for at en mann fra regjeringen viser folkelighet og åpenhet.

Selv vet jeg ikke mye om Snåsamannen, men tror jeg skal få fatt i boken om han. Den må leses. Gud kan hvert fall helbrede, det vet jeg.

tilbake i Notodden.

Da er jeg tilbake i Notodden. Klar for nye eventyr. Militæret var over på torsdag og etter en langhelg på bønnesenteret i Levanger tok jeg i dag turen hjem igjen. Det er deilig å være hjemme og livet står foran meg. Situasjonen er unik, alt er mulig. Ingen kommer lenger til å bestemme over meg, militæret var den siste instansen i samfunnet jeg var pliktig å "tjene". Det er selvfølgelig lett å tenke at nå kan det bare gå en vei, alle muligheter er åpne. Men sånn tror jeg ikke det er. Det har vært, og er en velsignelse å ha faste rammer, og det å være fri, i den forstand at man kan gjøre det man vil, er ikke nødvendigvis positivt. Jeg gleder meg til å se hva jeg skal bruke livet mitt på, hva Gud kaller meg til...

Blir ikke noe mer militæret på meg nå, ikke før repitisjonsøvelse hver fall, hehe....

Hva nå?

Jo det skal jeg si deg...
Etter noen deilige dager på fjellet har jeg nå kun et døgn igjen til jeg reiser tilbake til Værnes. Det er selvfølgelig ikke noe jeg gleder meg stort til, men jeg har stor glede i at det kommer til å bli bra, og at jeg snart er ferdig. Jeg dimmiterer 22. januar, og det er jo absolutt ikke lenge til. Den 22. bærer det rett til bønnesenteret i Levanger, hvor det er bønnekonferanse frem til 25. Videre vet jeg ikke helt hva jeg gjør, kanskje blir det noen besøk mens jeg er nord i landet, kanskje drar jeg rett hjem. Hvert fall vet jeg ikke hva jeg skal bruke halvåret på, mulig det blir noe studier, mulig bare jobbing... Vi får se.

Noen som har tips om hva det kan være interessant å prøve å jobbe med for en liten periode?

en nødvendig og fortjent lærepenge!

I dag skal jeg og en del venner ut i julenatten for å fyre bål. I den anledning tok jeg og en kompis turen opp i skogen for å hugge rikelig med ved til kvelden. Jeg har blitt gal og vill, når det gjelder bål, etter utallige bål i min tjeneste for kongen og fedrelandet. Derfor var jeg ikke innstilt på noe fislebål, og ville derfor være godt forberedt.

Dum og ung som jeg er tok jeg øksa, ingen førstehjelp og ingen mobiltelefon og dro av gårde. Etter mye vellykket vedsanking, mente Joakim og jeg at det begynte å bli nok. Men vi så et tre som lå litt bortenfor oss, som ikke var råttent enda, og med tjukk og god stamme. Så vi bestemte oss for å hugge det siste treeet før vi tok turen ned,.. Jeg tenkte i mitt stille at det fort kunne skje et uhell siden treet lå på skrå og det var vanskelig å få spredt bena skikkelig i og med at treet lå i en bakke og det var litt glatt ute, men så tenkte jeg videre at det gikk sikkert bra. (typisk, ungt overmote, eller dumhet om du vil). Vel, jeg hogg meg i foten, og som dere kan se på bildet, mitt frempå leggen. Dro til legen og sydde to sting og så var det greit, så lenge jeg ikke danset eller drev med karate eller noe. Takk Gud for at det ikke skjedde noe verre.

Det ble en liten lærepenge for meg. og neste gang jeg drar ut i skogen med farefullt arbeid, tror jeg nok ikke jeg kommer til å hoppe over sikkerhetsvurderingen slik at dersom noe verre inntreffer har jeg muligheten både til egenhjulpet førstehjelp og varsling. Jeg har jo tross alt fått sanitetskurs nivå 2 i forsvaret.

Så nå er kvelden for meg, mer ved skal sankes, stort bål skal fyres, og det blir godt fellesskap. Så bærer det på hytta tirsdag morgen for å feire nyttår der med venner fra Framnes! Gleder meg som en villbass...

fortsastt god jul!

Politiet må prioriteres!

Uansett om politiets aksjonsformer er av det gode eller ikke. Om de fortjener høyere lønn eller ikke. Om de er noen egoistiske slasker, eller om de rettmessig krever bedre vilkår. Det som er sikkert er at de må bli hørt. Okke som! Jeg mener dette er viktig. Når jeg hører at det råder lovløse tilstander i enkelte områder av Oslo by, begynner det virkelig å bli alvorlig. Politiet er nødt til å være en prioritert avdeling. Hvis ikke får vi et samfunn fylt av frykt. Bemanningen må derfor opp, lønnen må opp(uansett om det er fortjent eller ikke), og samfunnet må begynne å spille på lag med politiet.

Da jeg gikk på Framnes Kvgs i Norheimsund drev vi på å jobbet med et misjonsprosjekt hvor vi samlet inn penger til å bygge helsesenter i Mali. En av de gøyeste tingen vi gjorde var å ha bøssebæringsaksjon i Bergen sentrum. Vi fant ut at det også var gøy å gå med bøsse om kvelden/natten, og gjett hva; det var trygt. Vi kunne sprade rundt i sentrum med bøsser fulle av tusenvis av kroner, uten problem. Vi spurte til og med politiet, og de sa vi trygt kunne fortsette vår aksjon. På lørdagskveldene kjørte det nemlig flere politibiler i sentrum av Bergen. De var synlige og skapte trygghet i bybildet. Slik må vi ha det!

Samtidig må vi se i øynene at kriminalitet er et problem som må forebygges. Da er det f.eks en ekstremt dårlig prioritering av dagens regjering å kutte støtten til organisasjoner som driver viktig arbeid, som f.eks evangeliesenteret eller frelsesarmeen. Videre må vi sørge for at samfunnet vårt setter iverk effektive tiltak, hva disse er vet ikke jeg, men det blir opp til politikerne å finne ut!