paastand: hvis man slaar tiden paa jorden sammen med evigheten, utgjoer livet paa gjorden 0,00% av tiden.
2 spoersmaal:
1. Er du enig i paastanden?
2. Hva er meningen med livet?
her er det fint om dere skriver kommentarer, grundige og utfyllende!!
kozz oxo klemz, from the man with water with gas, down under..
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
8 kommentarer:
Spennende saker du kommer med, Øyvind! Har du tatt det ut fra ditt eget hode?
I mine øyne faller det logisk at tiden på jorden uansett vil utgjøre en liten del av evigheten hvis man slår disse to sammen. Ingen vet nøyaktig hvor gammel jorden er, men det er klart at tiden her blir i mikrotall sammenliknet med evigheten. Jeg synes det virker ganske ulogisk at evigheten bare kan sluke tiden på jorden og tilintetgjøre den i hvert fall...
Mange har stilt seg selv Meningen-med-livet-spørsmålet. Målet for de fleste unge, håpefulle er selvsagt å sikre seg en utdanning med påfølgende jobb, finne en god partner, stifte familie, jobbe og tjene til familiens beste, føle tilhørighet i en trygg vennekrets, dyrke hobbyer med gode venner etc. Dette utgjør en felles tolkning både for kristne og ikke-kristne mennesker som er på søken etter meningen med livet. Men som kristen bør man også ha funnet en dypere mening med livet. Jeg tror ikke noen vil finne den komplette meningen med livet før man har innledet et forhold til Gud. Det er tross alt han som har skapt oss, og vet hvordan vi fungerer på best mulig måte. For å finne ut dette må vi gå til ham, be om at vi må være åpne for å lytte til hva han har å si til oss.
Jeg tror mange tenker: "hvis jeg skal finne meningen med livet, må jeg forstå alt..."
De fleste innser etter hvert at dette er umulig. Vi møter en mur av ubesvarte spørsmål som ender i frustrasjon. Vi trenger noen å gå til, noen som aksepterer oss samme hvor lite vi forstår, samme hvor ufullkomne vi er. Vi trenger å tro på noe som er høyere enn oss selv, som vi kan leve for.
Vi trenger Gud! Gjennom å lese Bibelen kan vi også finne svar på eksistensielle spørsmål, som gir oss kunnskap til å skjønne mer av den store sammenhengen...
I bunn og grunn handler det meste om å tro på Gud for å finne meningen med livet!
i lengden har du kanskje rett at livet på jorden blir så lite i forhold til evigheten, men samtidig tror jeg at det livet vi har her på jorden er noe som sitter så store spor på personlighet og på sjelen at det vil følge med oss og bety mer enn 0%...Uansett hva som måtte skje.. Meningen med livet er å bli godt kjent med Gud og alle hans underfullheter.
sp. 1:Når eg tenker på evigheita, tenker eg meg ein sirkel/ring. Livet på jorda vil då verte eit punkt på denne sirkelen, om det er eit lite eller stort punkt må vere opp til den enkelte å tenke seg. Men det vil uannsett sette spor på prosenten, sjølv om kanskje sporet vil kome veldig langt bak komma.
Sp. 2: Kva er meininga med livet? Eg trur det er fleire meiningar med livet. Sidan Gud har gitt oss evnen til å formere oss å føre slektene vidare trur eg at det må vere ein av meiningane, men kanskje ikkje for alle. Han har og gitt oss evnen til å tenke og utvikle, og då må han vel ønske at vi skal bruke den evnen. Men eg trur og at i kvart einskild menneske så ligg det nokre svar som er for kvar og ein av dei. Og eg trur at i Gud har ein plan med oss menneska, som eit puslespel. Og for å få det til å gå opp så trur eg at alle på ein måte har si eiga meining med livet, altså sin eigen plass i livet.
For min eigen del har eg ikkje heilt funne ut av den enda, men eg trur at om eg lever livet mitt for Gud, og følger den vegen han vil eg skal gå så vil eg finne mi meining med livet, om eg ser den eller ikkje.
Håper du har det fint i Australia;)
yo in da flow
1: enig med de forrige som har skrevet her.. ;O)
2: forsåvidt også enig, men føyer til nokke som gjermund sa på rejoice: at meningen med livet er relasjoner. relasjon med Gud, relasjoner med medmenneskene våre.. :)
in da hood
forresten. Jeg har hørt at når vi dør, så eksisterer ikke tiden lengre.. Da går det jo heller ikke ann å måle den på noe vis, heller ikke ann å sammenligne den med tiden på jorden.
Også enig med Anne, meningen med livet er inviduell, iallefall i stor grad.
takk for kommentarer folkens!!
mye bra visdom..
for meg tror jeg meningen med livet er aa kjenne Gud og prise han, og aa fortelle andre om han. Hvis ikke dette hadde vaert meningen kunne jo bare Gud ha tatt oss til himmelen saa fort vi ble frelst. Saa er det individuelt som Anna og Linda sier hva kallet vaart er, men alle kall innebaerer at vi baade kjenner Gud og forteller andre om han..
Naar det gjelder evigheten saa er jeg litt usikker hva jeg mener.. hoerte paastanden og har enda kommet til noen konklusjon om hvorvidt tiden paa gjorden utgjoer noe av evigheten eller ikke..
1. Jeg er enig med Linda, og mener at livet paa jorda spiller en stor rolle i evighetsperspektivet, eller i forhold til livet etter doeden, for aa si de saann. At tid er et begrep som Gud har skapt er naturlig, ettersom Gud alltid har vaert. Profeter faar jo se fram i tida, for aa advare oss mot hva som kan skje med mindre vi endrer vaare vaner. I det hele tatt er det umulig aa regne ut et matematisk tall for hvor stor andel av evigheten livet paa jorda utgjoer, da foeler jeg nesten at vi begrenser Gud. Rom og tid er dimensjoner vi er bundet av naa. Jesus (og englene?) var og er jo ikke lenger bundet av dette, og kan opptre forskjellige steder samtidig. Dette tyder paa at virkeligheten er langt stoerre enn hva vi kan anta fra vaart jordiske perspektiv.
2. Har ikke tid naa...
Foeler jeg kanskje datt litt etter debatt-tida, men det kan jo hende noen leser dette likevel:p
Evighet brukes ofte som et tidsbegrep. Ganske uforståelig det der. For evigheten er jo en "epoke" eller "periode" eller egentlig ikke noe annet enn bare evigheten. Evighet er når tiden har opphørt å eksistere. Evighet er ikke det samme som uenndelighet. Uendelighet er som kjent et matematisk begrep. Forskjellen er at uendelighet har en begynnelse. Det har ikke evigheten. Kanskje er det grunnen til at mange kan tro på et uendelig stort uinivers, men ikke en evighet med et evig liv? Universet har kanskje en begynnnelse og blir derfor uendelig, hvis det da ikke stopper et sted. Evigheten må altså være noe som er større en vårt univers og som ikke er avhengig av hverken tid, sted eller rom. Er jeg på viddene?
Legg inn en kommentar