søndag 27. mai 2007

hvis jeg var evolusjonist...

Evolusjonister ser på mennesker som dyr. Vi er riktig nok høytstående dyr med en uvanlig evne til å ressonere og tenke logisk, men vi er dyr. Alt på jorden har det samme opphavet. Jorden har eksistert i 4,6 mrd år. De første 0,8 mrd årene ble jorden bombardert av meteoritter og det var derfor problematisk å bo der. Den første cellen med kjerne kom for ca 2mrd år siden, og mennesket kom for ca 3-5 millioner år siden. Altså for en ganske kort tid siden, dersom vi ser litt stort på det. Livet har ifølge evolusjonister oppstått ved en prosess som likner på evolusjon ved naturlig utvalg. Også kalt kjemisk evolusjon.

Så lurer jeg på. Hvorfor er det for en evolusjonist, eller en vilken som helst annen person som tror på hele evolusjonsteorien galt å drepe mennesker. Det er jo f.eks ikke galt å drepe en flue. Nå har det rikig nok svært negative konsekvenser rent praktisk hvis vi mennesker skulle begynt å drepe hverandre hemningsløst. Men likevel spør jeg meg, var egentlig Hitler så på jordet når han ville likvidere alle funksjonshemmede? Dersom alt liv har det samme opphavet og ingenting større står bak, hvorfor skal vi da bruke ressurser på å ta vare på mennesker som er til stor belastning for samfunnet. Bortsett fra det praktiske ser jeg ingen grunner til at det skulle være mer galt å drepe mennesker enn andre dyr.

Personlig er jeg ikke evolusjonist. Jeg tror på Gud og skal derfor, hvis jeg kommer inn, til Australia til neste år. Jeg skal ta en dts(disippel trenings skole).

(Nå vil jeg ikke si at funksjonshemmede ikke har noe å tilføre samfunnet, men totalt sett er de en belastning, hvert fall hvis vi ser på ressursbruk)

6 kommentarer:

Joakim sa...

spennende tanke øyvind! jeg skal følge med på bloggen din! foresten ligger høytalerene dine inne hos meg. bare til å hente. jeg nyter de så lenge jeg kan, men du skal snart få de, hehe

Øyvind Bye sa...

det er der de har havnet ja!
hehe. skjønte ikke hvor det ble av de, men jeg klarer meg fint uten slike substitutter for immatrielle verdier...

Øyvind Bye sa...

det er der de har havnet ja!
hehe. skjønte ikke hvor det ble av de, men jeg klarer meg fint uten slike substitutter for immatrielle verdier...

OK sa...

No treng det ikkje vera noko motstridande i å tru på Gud og samstundes tru på evolusjon.

Spørsmålet du tek opp er særs relevant - og spanande. I ein kristen kontekst er nettopp vår felles moral ofte fronta som eit argument for ein skapar. C.S. Lewis snakkar til dømes mykje om Morallova.

Innan sjangeren du tek opp, evolusjon og moral, er det mykje litteratur. Moral Minds av Marc D. Hauser er eit døme.

Hauser omtalar menneske sin moral som genetisk utvikla på lik måte som vår språkforståing. Altså vil ein til tider finna kulturelle skilnadar, men den grunnleggjande evnen til å forstå og godta reglar for rett og galt ligg i alle.

Evolusjonistisk er det lett å forklara dette; i ein flokk med internjustis vil menneska normalt ha høve til å leva lengre, formeira seg over ei lengre tid og vera i større stand til å oppdra sine born.

Altså har menneska som har utvikla genetisk og/eller vidarebrakt kulturelt ei forståing for betydninga av reglar, hatt større sjanse for overleving og vidarespreiing av sine gen. Desse menneska har fylgjande vorte selekterte.

Øyvind Bye sa...

intressant Ok. Men uansett hvordan menneskets moral har vokst fram ser jeg ingen grunn, bortsett fra de praktiske, til at vi skal være så snille mot hverandre dersom det ikke står noe større bak oss..

OK sa...

Det er korrekt.

Men treng ein nokon større grunn enn den "praktiske", som du seier, eller den evolusjonsmessig mest gunstige, som eg seier? Er ikkje det godt nok?

I same kontekst kan ein gjerne dra inn egoisme. Eg meiner alle handlingar gjort av menneske i botn er egoistisk motiverte. Dette utifrå at egoisme er ein handling som spring ut frå eigenkjærleik (jmf. uio sine elektroniske ordbøker).

Vidare kan ein skilja dei egoistiske handlingane i to; dei som tjener andre (i tillegg til ein sjølv) og dei som ikkje tjener andre. Altså har eg særs vanskeleg for å sjå korleis sann altruisme kan eksistera.

Alt dette - igjen - i ljos av at menneske av naturen er programmerte til å spreia og optimalisera sine gener.