Fosterdrap

Abort, finito, slutt. Det passer ikke med barn akkurat nå. Kvinnen må få bestemme over egen kropp. Tenk om et barn må vokse opp uten far, eller i en fattig familie. Det vil aldri få et fullverdig liv uansett. Løsningen må være å ta livet av det.
Selv er jeg mann, kall meg gjerne mørkemann om du vil. Og jeg som, mann har ingen rett til å bestemme over kvinnens kropp. Men tenk om barnet i mors mage er en kvinne, hva skal kvinnefrigjøringen gjøre da? Slik det argumenteres for selvbestemt abort, høres det ut som om et foster er en kroppsdel. Min slutning er: Abort er ikke kvinnefrigjørende, det er ikke frigjørende i det hele tatt, det er drap!

En liten oppfriskning av fakta:
- Hvert tredje foster i Norge blir drept.
- Dette utgjør til sammen ca 14 000 liv hvert år.
- Grensen for selvbestemt abort i Norge går ved 12 uker.
- Et barns hjerte begynner å slå ca ved 18. dag, altså før det er gått tre uker.

Trangsynt og gammeldags som jeg er fant jeg det for godt å skrive et innlegg mot abort. Jeg tenkte: Nå er det nok. Mange folk tenker ikke lenger over hva som ble vedtatt i 1978. Det har blitt en selvfølge. Vi går som oftest ut fra at staten vet hva den holder på med. Det gjør den ikke! Samfunnet tar ikke ansvar, det tar liv!

Under Hitlers naziregime tok man livet av jøder og andre uønskede i gasskamre, Norges uønskede blir drept på sykehusene våre, og det er fullt lovlig. Når flere og flere barn med Downs syndrom blir drept i Norge før de har blitt 3 måneder gamle, så er det intet bedre enn da tyskerne gasset sigøynere og psykisk utviklingshemmede.
Men tenk på alle de som får dårlig samvitttighet, sier du kanskje. Tenk på de hundre tusener av barn som har blitt systematisk rensket bort siden loven om selvbestemt abort trådte i kraft i 1978, sier jeg. De kvinnene som får dårlig samvittighet fordi de har latt en lege ta livet av barnet sitt, tenker jeg også på. Jeg vil la de slippe å ta det valget. Jeg er for valgfrihet, ikke misforstå meg, det er bare det at jeg er så konservativ og gammeldags at jeg er sterk mot drap. Faktisk så sterk at hvis kvinner må få dårlig samvittighet fordi realitetene blir presentert, så er det en pris vi må betale. Samfunnet er den egentlige synderen, det har gjort abort til en bagatell og skjuler hva som egentlig foregår.

Jens Stoltenberg uttalte på Aps landsstyremøte at ”arbeiderbevegelsen er en lang og sammenhengende fortelling om kamp mot at noen stenges ute.” Jeg spør: hva med de tusenvis av barna som hvert år blir stengt ute fra livet. Hva vil Arbeiderpartiet gjøre for dem? Å endre bioteknologiloven og gjøre fosterdrap forbudt hadde vært en god begynnelse. Det er grusomt nok i seg selv at et barn ikke får sett dagens lys pga. av samfunnet i lovverket tillater drap. Og når vi i tillegg har en bioteknologilov som gjør det mulig å fjerne barn med uønskede skavanker, har vi et samfunn der kun de sterkeste har livets rett.

Tillat meg å sitere en av Norgeshistoriens kanskje største helter: Børre Knudsen: ”Vi lærte på skolen at man i enkelte primitive samfunn setter uønskede barn fra seg i skogen. Alle anstendige mennesker synes den slags lyder grusomt og fullstendig usivilisert. Men er det egentlig noe særlig mer sivilisert å kaste barn i søppelsekker på offentlige sykehus? Selvfølgelig ikke. I virkeligheten er det atskillig verre. I kraft av å være et av verdens rikeste land har vi alle tenkelige forutsetninger for å ta vare på våre barn. ”

Det heter ikke abort, det heter fosterdrap!

Dette er et leserinnlegg, ikke en drøftende artikkel. Hvis noen lurer på hvorfor jeg plutselig skifter litt stil her på bloggen..
bare å komme med innspill.

The problem of pain

And by Love, in this context, most of us mean kindness-the desire to see others than the self happy; not happy in this way or that, but just happy. What would really satisfy us would be a God who said of anything we happened to like doing, "what does it matter so long as they are contented?"
We want, in fact, not so much a Father in Heaven as a grandfather in heaven- a senile benevolence who, as they say, "liked to see young people enjoying themselves" and whose plan for the universe was simply that it might be tryly said at the end of each day, "a good time was had by all". Not many people, I admit, would formulate a theology in precisely those terms: but a conception not very different lurks at the back of many minds. I do not claim to be an exception: I should very much like to live in a universe which was governed on such lines. But since it is abundantly clear that I don't, and since I have reason to believe, nevertheless, that God is Love, I conclude that my conception of love needs correction."

Fra The Problem of Pain, C.S.Lewis

Børre Knudsen er en helt!

"En kvinne banker på Knudsen skulder. Den fremmede stikker en konvolutt til ham og forsvinner i det samme. "En liten takk" står det skrevet med skjev skrift utenpå. Knudsen åpner konvolutten, leser kortet og viser meg det, drivende våt i de store øynene.

"Kjære Børre Knudsen. Hvis det ikke hadde vært for deg og den kamp du fører, ville jeg ikke sittet her på flyplassen nå. Jeg sitter og venter på det kjæreste jeg vet i verden. Min ni år gamle datter. Ville bare du skulle vite det."
Fra "En prest og en plage", av Niels Chr. Geelmuyden

Børre Knudsen er en mann jeg beundrer. Jeg beundrer han fordi han har kjempet og kjempet og aldri gitt opp. Selv ikke da han ble sviktet av sine egne. Hvor sykt er det ikke at man tar livet av barn på norske sykehus, 41 stk daglig. Knudsen og hans kompanjong Ludvig Nessa prøvde desperat å hindre at barn ble drept. Ved en anledning dro de inn på kontoret til biskop Even Fougner. Bispekontoret lå bare et stenkast fra abortavdelingen.

"Du må komme med en gang! Roper prestene. - De dreper barn i bygningen ved siden av! Skynd deg! Knudsen forteller at biskopen ble fortumlet og ikke riktig visste hva han skulle foreta seg. Han innrømmet at det var drap, jo, jo, men krysse gaten og hindre det? -Slikt gjør man ikke."

Knudsen og Nessa har gjennom årene gått til mange aksjoner. Ved en av aksjonene som var rettet direkte mot en abortklinikk gikk det slik:

"De går rett inn og setter seg foran døren ti loperasjonssalen. Legene nektes adgang til de ventende kvinner innenfor. - Da ringer vi politiet! sier legene. -Flott! sier Knudsen. - Her trengs politi.
Politistyrker stormer inn. - Det var inderlig godt dere kunne komme, sier Knudsen. - Så kan dere overta vakholdet. De har nemlig planlagt å drepe barn her.
- Et kort øyeblikk tror jeg de var ørlitegrann i villrede om sin funksjon i samfunnet. Jaså? sa de, og så på hverandre. Hvorefter vi ble arrestert og kastet i fyllearresten. I gamle dager var det slik at drapsmenn havnet i fengsel. Nå er det livredderne de burer inne."

Om jeg skal være helt ærlig med dere som tar turen innom bloggen, så digger jeg Knudsen og Nessa. De er av de få som virkelig tør å gjøre noe i samfunnet vårt. Som virkelig ikke bryr seg om å være korrekt, som ikke bryr seg om at samfunnet utstøter de og kaller de ekstremister. De innser at folkemordet og menneskesorteringen som pågår i Norge, ikke er stort bedre enn det Hitler drev på med for noen tiår tilbake, og hvem syns vel at man ikke skulle kjempe mot nazistene.
Takk til Gud for mennesker som Børre Knudsen!

1/3, 14000, 12.

Hvert tredje barn i Norge blir drept. Totalt ca 14000 hvert år. I 12 uker kan man drepe som man vil. I England er grensen for når man ikke har lov til å drepe lenger satt til 24 uke. Jeg kan ikke tie stille! Jeg må si fra! Jeg kan aldri godta nedslakting av 51 barn hver dag.

Jeg skjønner ikke med beste vilje hvordan man kan argumentere for at et barn ikke er et barn, bare fordi det er i mors mage. Langt mindre skjønner jeg hvordan man kan argumentere for at abort er en sak om kvinnefrigjøring. For det første er ikke abort noe sak som handler om kvinnefrigjøring, det handler om at samfunnet vårt frasier seg ansvare for å verne om livet og sier til kvinnen, bestem selv du, vi vil ikke ta ansvar vi. Damen er ikke frigjort, tvert imot, hun sitter med svarteper. Mange peker på at abortmotstandere i debatten bruker alt for sterke virkemidler til å formidle saken sin. Jeg spør: bruker man ikke sterke virkemidler for å formidle grusomhetene ved krig? Skal man også tie stille om krigens ofre, fordi noen kan få dårlig samvittighet for det de har gjort. Få venstrevridde nordmenn ville sagt noe på at Bush fikk dårlig samvittighet for å ha tatt livet at irakere, men dersom noen får dårlig samvittighet for å ha tatt livet av forsvarsløse barn, nei da er det huff, huff.
Jeg blir mer og mer overbevist om at samfunnet vårt er gjennomsyret av politisk korrekthet og egoisme. Abort saken er et perfekt eksempel på det. Mennesker som Ludvig Nessa og Børre Knudsen blir utstøtt av samfunnet for sine ekstreme virkemidler. Men ble ikke Jesus også det? På mange måter håper jeg at jeg også blir utstøtt av samfunnet. Dersom jeg blir det har jeg hvert fall ikke søkt ære hos mennesker. Uansett riktig virkemiddel eller ikke, har jeg mye mer sans for ekstreme virkemidler og aksjoner enn alle de folk som sitter rundt i Norges land og rett og slett ikke tør si fra. Vi må tørre! vi må kjempe for livet! vi må aldri gi opp!

må leses og høres!

Gå inn på Sondre sin blogg(link til venstre), les innlegget til Niels Chr. Geelmuyde og hør innlegget hans fra norgesglasset, du finner link til begge på bloggen. Helt utrolig interessant! Dette må leses!

kostholdsekspert?

Jeg er kostholdsekspert!

Her er mine tre tips:

1. Drikk mye vann!

2. Drikk mye kaffe, minsker sjansene for mange alvorlige sykdommer pga. antioksidanter.

3. Spis litt av alt, og ikke hør på de virkelige kostholdsekspertene som kommer med nye ting hele tiden.

pasifister naive?

Jeg er innkalt til militærtjeneste. I utgpkt. hadde jeg kommet til den sluttningen at jeg er for at vi skal ha et forsvar, men så begynte jeg å tenke, og har blitt veldig usikker.

Siden jeg for snart et år siden fant ut at jeg ikke hadde en grunnleggende pasifistisk holdning har jeg sett på pasifisme som litt naivt. At man ved å mene at man ikke skal ha noe forsvar rett og slett skyver et problem vekk fra seg ved å si: krig er grusomt, og det kan vi ikke ha noe av. Eller: krig vil det aldri komme noe godt ut av.

Krig er grusomt. Og det vil de aller fleste være enig i. Men at det kan komme noe godt ut av å krige er jeg temmelig overbevist om. Da USA, England, Sovjet, m/venner, overvant nazistene kom det noe godt ut av at de kriget. Nemlig at Hitler ikke klarte å ta over verden. 2. verdenskrig og spørsmålet: Ville du drept Hitler hvis du i 1933 visste hva han skulle gjøre? har til nå overbevist meg om at pasifisme er naivt.

I tillegg har man argumenter som at Norge er sjanseløse uten Nato, hva ville du gjort hvis noen kom for å drepe kona og barna dine?, Kambodia ble reddet fra et grusomt regime ved hjelp av militærmakt osv, osv..

Det er mange gode argumenter for å ha et forsvar og dermed for at man ikke skal være pasifist. På den andre siden: Jeg har(kall meg naiv om du vil), en ustoppelig tro på at det gode kan overvinne det onde. Jesus sa: Dere har hørt det er sagt: Øye for øye og tann for tann. Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.

Så sa Han: Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen.

Også tenker jeg på hvor ekstremt kraftfullt det er å møte ondskap med kjærlighet. Hvor utrolig mye som blir gjort hvis man faktisk ber for de som forfølger en. Og så tror jeg at hvis man i utgpkt. ikke hadde kriget, så hadde ikke Hitler hatt noen bunn i folket til å få støtte. Han spilte jo blant annet på at Tyskland etter 1. verdenskrig hadde blitt underlagt store restriksjoner. Krig fører til mer krig.
Se for deg et samfunn der fler og fler legger ned våpnene og sier nei! Vi vil ikke ha krig, vi vil jobbe for fred, ved hjelp av radikal kjærlighet, og en ustanselig tro på det gode og Gud.

Se for deg at du har familie: Naboene er grusomme og sender sin sønn for å drepe dine barn. Den eneste måten du kan få stoppet han på er å ta livet hans. Ville du drept han? (litt hypotetisk, men).

Denne saken er veldig vanskelig, og jeg har enda ikke kommet til noe slutning. Kanskje vil jeg aldri bli sikker på hva jeg syns om dette. Det som hvert fall er sikkert er at vi må jobbe for et bedre samfunn. Pasifist eller ikke.
Hva mener du? Er du pasifist eller ikke?

Skikkelig sinna!

Når jeg sitter og ser på tv blir jeg skikkelig sinna!

Reklamepausene er fylt opp med sex. Utrolig mange reklamefilmer spiller på sex, uansett hvor lite produktet har med sex å gjøre. Når vi vet hvilke konsekvenser pornografi og prostitusjon osv. har for samfunnet burde vi forby å spille på sex i reklamefilmer? Hadde blitt vanskelig å regulere.
Jeg har lyst til å kaste tven ut av vinduet.

Så kommer hotel cæsar. Helt forferdelig. Baksnakking, sex, intriger, fyll. Tror faktisk ikke jeg har sett noe verre på tv før. Og dette sender tv2 i beste sendetid, vel vitende om at småbarn sitter å ser på det. Når programmer med volds og sex scener er forbudte tidlig på kvelden bør programmer med intriger og baksnakking være forbudt også. Det er ikke det spor bedre. Situasjonen blir ikke bedre av at man kan se intriger og dritt hele ettermiddagen også.

Den siste tingen, som jeg er utrolig lei meg for å se er hvordan det drives mobbeskole på tv. Jeg nevner i fleng: Torsdagsklubben, Idol, Norske Talenter, alle program av Bård Tufte, Harald Eia og kompani, osv, osv... Er det rart 1 av 5 personer i Norge har vært utsatt for, eller blir mobbet?

Hva tror du kan gjøres for å snu trenden?

Det visst jeg ikke!

Norge er sammen med Sverige den største våpenprodusenten i verden i forhold til folketallet. Ville bare at du skulle vite det.

Det var den bilen, tenkte Idar!

Jeg: Så du måtte bare stå å se på at bilen rullet avgårde, det var ingen ting du kunne gjøre?

Idar(pappaen min): Ja, jeg var på vei opp til huset.

Jeg: Hva tenkte du da?

Idar: Det var den bilen tenkte jeg.

Jeg: Men det gikk altså bra?

Idar: Ja, vi slapp unna med en reperasjon til ca 4000 kr.

Sett ikke lit til ditt vett!!

Gud advarer utrolig mange ganger mot å sette lit til sin egen forstand.
Et par eksempler:

"Hold opp med å stole på mennesker! De har bare en pust i sin nese.
Hva er de å regne for?"
Jes 2.22

"Stol på Herren av hele ditt hjerte,
og sett ikke lit til ditt vett."
Ordspråkene 3.5

"Jeg la ikke fram mitt ord og mitt budskap med overtalende argumenter og visdomslære, men med Ånd og kraft som bevis. For jeg ville ikke at deres tro skulle bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft."
1. kor. 2. 4-5

Her ser vi at 3 forskjellig mennesker, inspirert av Gud advarer mot å stole på menneskelig visdom: Profeten Jesaja, kongen Salomon(hvis han skrev alle ordspråkene, er ikke helt sikker), og Paulus, vår første misjonær som også fikk møte Jesus.

Jeg har den siste tiden lest litt av hvert og snakket med utrolig mange mennesker. Gjennom mine erfaringer har jeg innsett alvoret i disse versene. Det er en gang sånn at vi kan ikke finne svar på alle spørsmål i tilværelsen. Dersom vi hadde forstått alt og visst alt, hadde vi jo motbevist Guds eksistens.

Apologetikk, eller trosforsvar, altså å inntellektuelt eller med menneskelig visdom å skulle forklare de store spørsmål i livet er jeg en stor tilhenger av. Gud gav oss en hjerne og vi har ikke blitt befalt å ikke bruke den. Vi har derimot blitt befalt å stole mer på Gud enn på vårt eget vett. Dette tror jeg er helt grunnleggende for en kristen. Hvis man ikke gjør det, står man i stor fare for å bli oppslukt av "verden". La ikke din tro hvile på menneskelig visdom, men la den hvile på Guds kraft. Det er mange spørsmål jeg lurer på og ikke skjønner med Gud, men jeg har møtt Jesus og jeg har sett Guds kraft i virke flere ganger. Derfor tror jeg!

Maktsyke, usmakelige løgnere.

Hvem snakker vi om, politikerne selvfølgelig.

Følgende utsagn har jeg hørt/lest om politikere den siste tiden:
-de er løgnere.
-de har ikke noen reell innflytelse.
-de er maktsyke.
-de er nikkedukker for partiene sine.
-de er sære.
-de vet ikke nok om sakene de tar avgjørelser i.
-de er umenneskelige.
-de driver et usmakelig spill.

Hva har gått galt? Hvorfor nyter politikere utrolig liten respekt hos ola normann?
Ifølge undersøkelser er vi det beste landet å bo i av alle land i verden. Hvordan kan folk flest da være så utrolig misfornøyd med den jobben politikerne gjør?

Alle har vi hørt politikerne i valgkampen love det meste av gull og grønne skoger. Og alle vet vi, at realiteten aldri blir så rosenrød som den kan virke. For det er jo sånn at skal man øke bevilgninger til noe, så må man kutte et annet sted. Personlig så tror jeg at politikerne på lang sikt hadde tjent utrolig godt på å vært litt mer ærlig og troverdige. Det er ikke rart at mannen i gata syns politikere er noen oppblåste overlegne løgnhalser. Hvem har vel løgnere som venn. Og det er direkte løgn, når Kristin Halvorsen sier direkte på tv at hun skal gå av som statsråd hvis det ikke er full barnehagedekning innen 2007 og ikke gjør det.

"Mye vil ha mer, mange vil ha fler", heter det i ordtaket. Har nordmenn det så materielt godt at de rett og slett blir grådige på velstand, og dermed umulig å tilfredsstille? For det er ikke sjeldent jeg hører at folk klager over at det ikke bevilges mer penger til studenter. Det er for galt at man skal sitte igjen med 300 000 i lån etter endt studietid. Eller jeg hører folk klage over at det ikke gis gratis skolebøker i den videregående skole. For ikke å snakke om alle de som klager på sykehus tilbudet og eldreomsorgen.

At Norge ikke er et perfekt land å leve i er jeg hjertens enig i. Men jeg savner takknemligheten i det norske folk. Når vi tross alt har alt vi trenger for å leve et godt liv, i de aller fleste tilfeller, syns jeg vi kan uttrykke oss mer ydmykt og takknemlig. F.eks savner jeg ydmykheten hos folk flest når man hevder at Norge burde hatt råd til alt, siden vi har så mange oljepenger. For å ha rett til å uttale seg krasst i den saken bør man først og fremst ha økonomisk utdannelse og så burde man tenke gjennom hva man egentlig sier, for det vil alltid være flere ting man kan få gjort.

Du som ikke er intressert i politikk, og generelt syns at politikk er noe skikkelig kjedelig. Tenk gjennom om det er noen saker du faktisk bryr deg om. Tenk gjennom om det finnes noen måte du kan påvirke politikerne i den retningen du ønsker. Tenk gjennom hvordan samfunnet hadde vært uten noen å styre det. Og tenk gjennom hvordan det hadde vært å gjøre jobben selv.

Hva syns du om politikerne? Hvilke tisp vil du gi dem?

Fra død til liv.

Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. 46 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 47 Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» 48 Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med eddikvin, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. 49 Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» 50 Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.
51 Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker. 52 Gravene åpnet seg, og mange hellige som var sovnet inn, sto legemlig opp. 53 Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige by, hvor de viste seg for mange.
54 Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»
Matt 27. 45-54


Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. 2 Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. 3 Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. 4 Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. 5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet. 6 Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! 7 Skynd dere av sted og si til disiplene hans: 'Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.' – Nå har jeg sagt dere det.»
8 Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene. 9 Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. 10 Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»

Matt. 28. 1-9

I kveld spilles påskemusikalen, "en åpen himmel", i Notodden kirke. Presten vår Frode Granerud spiller Jesus og jeg spiller røveren på hans høyre side.
Kom til Notodden kirke kl 1900 i dag(onsdag), og se framføringen av da Jesus overvant døden.

Liste

Her kommer en liste over ting som har provosert/frustrert og gjort meg glad i det siste:

Ting som har gjort meg glad:
- Jesu kjærlighet.
- Å bruke tid med familien: Spille "ticket to ride", drikke kaffe, gå på kino. osv..
- Krik og fotball med studenter hver mandag og onsdag.
- Å jobbe med psykisk utviklingshemmede.
- Krf.
- Nye venner som jeg kjenner.
- "The Case for Faith", Lee Stroble.
- Bibelen.
- Å snakke med inspirerende mennesker.
- Å lese politikk.
- Gå på ski med Pappa.
- Kaviar, nugatti og hjemmebakt brød.
- Kokt torsk, poteter og grønnsaker.
- Å lære å lage brun og hvit saus.
- Nordlendinger i Notodden.(det er faktisk ganske mange).
- At jeg kan gjøre en stor forskjell i samfunnet.- Lillesøstra mi.

Ting som har provosert/frustrert meg:

- SV og Frp.
- Latskap, hos meg selv og andre.
- Verden.
- Homofilidebatten.
- Media.
- At samfunnet vårt glir vekk fra Gud.
- At jeg må komme meg hit og dit hele tiden.
- Stor mangel på praksis i norsk skole.
- Mangel på ekte frihet.
- At Norge har 2 skriftspråk.
- At 15 000 liv blir tatt hvert år.
- At når man stiller spørsmålet: Hvordan går det får man alltid svaret: bra, eller litt travelt for tiden eller sånn.
- At det ikke er snø og kaldt i Februar/Mars.

Kunne skrevet uendelige lister her, men av hensyn til mine kjære lesere har jeg fattet meg i korthet. Hva gjør deg glad eller frustrert for tiden?