søndag 30. mars 2008

Fosterdrap

Abort, finito, slutt. Det passer ikke med barn akkurat nå. Kvinnen må få bestemme over egen kropp. Tenk om et barn må vokse opp uten far, eller i en fattig familie. Det vil aldri få et fullverdig liv uansett. Løsningen må være å ta livet av det.
Selv er jeg mann, kall meg gjerne mørkemann om du vil. Og jeg som, mann har ingen rett til å bestemme over kvinnens kropp. Men tenk om barnet i mors mage er en kvinne, hva skal kvinnefrigjøringen gjøre da? Slik det argumenteres for selvbestemt abort, høres det ut som om et foster er en kroppsdel. Min slutning er: Abort er ikke kvinnefrigjørende, det er ikke frigjørende i det hele tatt, det er drap!

En liten oppfriskning av fakta:
- Hvert tredje foster i Norge blir drept.
- Dette utgjør til sammen ca 14 000 liv hvert år.
- Grensen for selvbestemt abort i Norge går ved 12 uker.
- Et barns hjerte begynner å slå ca ved 18. dag, altså før det er gått tre uker.

Trangsynt og gammeldags som jeg er fant jeg det for godt å skrive et innlegg mot abort. Jeg tenkte: Nå er det nok. Mange folk tenker ikke lenger over hva som ble vedtatt i 1978. Det har blitt en selvfølge. Vi går som oftest ut fra at staten vet hva den holder på med. Det gjør den ikke! Samfunnet tar ikke ansvar, det tar liv!

Under Hitlers naziregime tok man livet av jøder og andre uønskede i gasskamre, Norges uønskede blir drept på sykehusene våre, og det er fullt lovlig. Når flere og flere barn med Downs syndrom blir drept i Norge før de har blitt 3 måneder gamle, så er det intet bedre enn da tyskerne gasset sigøynere og psykisk utviklingshemmede.
Men tenk på alle de som får dårlig samvitttighet, sier du kanskje. Tenk på de hundre tusener av barn som har blitt systematisk rensket bort siden loven om selvbestemt abort trådte i kraft i 1978, sier jeg. De kvinnene som får dårlig samvittighet fordi de har latt en lege ta livet av barnet sitt, tenker jeg også på. Jeg vil la de slippe å ta det valget. Jeg er for valgfrihet, ikke misforstå meg, det er bare det at jeg er så konservativ og gammeldags at jeg er sterk mot drap. Faktisk så sterk at hvis kvinner må få dårlig samvittighet fordi realitetene blir presentert, så er det en pris vi må betale. Samfunnet er den egentlige synderen, det har gjort abort til en bagatell og skjuler hva som egentlig foregår.

Jens Stoltenberg uttalte på Aps landsstyremøte at ”arbeiderbevegelsen er en lang og sammenhengende fortelling om kamp mot at noen stenges ute.” Jeg spør: hva med de tusenvis av barna som hvert år blir stengt ute fra livet. Hva vil Arbeiderpartiet gjøre for dem? Å endre bioteknologiloven og gjøre fosterdrap forbudt hadde vært en god begynnelse. Det er grusomt nok i seg selv at et barn ikke får sett dagens lys pga. av samfunnet i lovverket tillater drap. Og når vi i tillegg har en bioteknologilov som gjør det mulig å fjerne barn med uønskede skavanker, har vi et samfunn der kun de sterkeste har livets rett.

Tillat meg å sitere en av Norgeshistoriens kanskje største helter: Børre Knudsen: ”Vi lærte på skolen at man i enkelte primitive samfunn setter uønskede barn fra seg i skogen. Alle anstendige mennesker synes den slags lyder grusomt og fullstendig usivilisert. Men er det egentlig noe særlig mer sivilisert å kaste barn i søppelsekker på offentlige sykehus? Selvfølgelig ikke. I virkeligheten er det atskillig verre. I kraft av å være et av verdens rikeste land har vi alle tenkelige forutsetninger for å ta vare på våre barn. ”

Det heter ikke abort, det heter fosterdrap!

Dette er et leserinnlegg, ikke en drøftende artikkel. Hvis noen lurer på hvorfor jeg plutselig skifter litt stil her på bloggen..
bare å komme med innspill.

3 kommentarer:

hlewagastiR sa...

Bra innlegg! Som du forstår, er ikke staten så benevolent som man skal ha det til...

Øyvind Bye sa...

takk for det Tore.
Hva betyr benevolent?

hlewagastiR sa...

Noe sånt som "som er til hjelp/fordel".