Tanker etter 6 måneder i det norske forsvar..

Disse karene ble mine nærmeste bekjentskaper under tiden i forsvaret. Fantastisk flotte karer, som jeg ble glad i!

For en liten uke siden var jeg ferdig utdannet jegersoldat ved Heimevernets utdanningssenter på Værnes. Som ble lagt ned 1. Januar offisielt. Og jeg skal ikke påstå at jeg kunne ønske at tiden i militæret ikke var over. Det var en lettelse å igjen bli sivilist. Dette betyr ikke at jeg har blitt dårlig behandlet, utnyttet eller tvunget til å kaste vekk tiden min på en mengde meningsløse ting mens jeg har vært inne til førstegangstjensten. Militæret har riktig nok sine svake sider, men det har også sine sterke. Hvordan man velger å forholde seg til disse og hvor sterkt man opplever dem vil sannsynligvis avgjøre hvordan man fremstiller militæret til utenforstående etter å ha vært der.

Generelt

For min egen del var jeg ikke av de som hadde kjempe lyst til å dra inn, men jeg var heller ikke av de som hater alt som heter militæret og klaget meg gjennom fra start til slutt. Disse tror jeg ikke koser seg noe særlig mens de er inne til førstegangstjensten. Jeg var altså litt over middels motivert og sett i det store perspektivet, var jeg svært positiv innstilt på å dra inn i forsvaret.

Det har seg nemlig sånn at dersom man ikke havner i et miljø der man mistrives, ikke har fysiske skader, ikke blir behandlet unormalt dårlig av sine befal og har en positiv innstilling er det utrolig hva man kan få igjen for militært. For det første får man en enormt god mulighet til å lære mange ferdigheter. Alt etter hva slags avdeling med hva slags fokus man befinner seg i, og hva man velger å spesialisere seg på. Av ferdigheter jeg tilegnet meg kan f.eks nevnes: bålferdigheter(bestod bålprøven: bål på ti minutter ved hjelp av tennstål og never+det du rekker å samle, bålet skal være steinsatt og 15 cm høyt og 15cm i diameter), sanitet(nivå 2 kurs), friluftsliv, herunder bekledning under de fleste værforhold, oppsett av leirplass, sommer og vinter, samt snøhule, sekkebæring, skyting, tilbaketrekning, overvåkning, samband, sluttet orden(dumt og unødvendig vil mange si, men takt, rytme, presisjon, samkjøring av bevegelser og høflighet trenger vi alle litt av), vasking, type grundig, våpenpuss, og sist men ikke minst: primusfyring! Denne listen er heller ikke utfyllende da jeg ikke klarer å komme på alt jeg har lært i militæret.

Så fikk man muligheten til å ta inntil 25 studiepoeng, samt forskjellige kurs og prøver som jegerprøven, båtførerbevis, truckførerbevis, teorikurs til førerkort klasse c osv.. Alt helt gratis og med en månedlig utbetaling på 4000NOK, noe som er ganske mye når mat, opphold og klær allerede er forsørget, samt transport foregår med 90% rabatt..

I tillegg fikk vi alle en tjenesteuttalelse og en attest som kan være greie å ha i møte med arbeidslivet. Det er et ganske godt tegn dersom man har kommet seg gjennom førstegangstjenesten på en god måte og uten skader. På toppen av dette kommer dimme pengen som er på 13500 for 6 måneders og 27000 for 12 måneders tjenste. (har økt til 15/30 000) Så rent nyttemessig får man mye ut av militæret dersom man benytter seg av de muligheten man får.

Relasjonskompetanse - evnen til å omgåes andre
Som person er det mye man kan få ut av militæret. Viktigst av alt er det vår troppssjef så fint kalte relasjonskompetanse. Relasjonskompetanse har, slik jeg ser det, mye å gjøre med sosiale ferdigheter, altså evnene til å omgåes mennesker. Ingen andre steder jeg kan komme på, har man en gruppe mennesker, med et så stort mangfold og med så lite til felles, samtidig som man bor tett på hverandre og er tvunget til å samarbeide, som i militæret. Man har riktig nok folkehøyskoler, bibelskoler osv, men her kommer folk med et mer eller mindre felles mål for øye og man vil ha en gruppe mennesker som er mye mer like i forhold til verdier og væremåte enn det man får i militæret. I militæret blir man kastet inn på et 6manns rom, og man må stille rommet, samt et felles areale til inspeksjon hver morgen kl 0715. Dersom noen ikke gjør jobben sin godt nok blir hele rommet straffet med omvask. Er du heldig/uheldig består rommet ditt av en ferdigutdannet dataingeniør, to karer som kommer rett fra videregående, en som bare vil "dimme", en kristen fyr med rødt skjegg, samt en bedriftseier fra nordland med mangfoldige tusen i faste utgifter.(stort dimmepotensiale). Er du enda mer heldig/uheldig blir ditt rom beriket av en hyggelig kar med stor interesse for norrøn mytologi, samt en baker. Alle med sine forskjellig væremåter og sine "rariteter". En legger seg kanskje så tidlig han bare klarer, helst innen halv ti, mens en annen helst vil spille musikk til rundt 0100. Ingen vet hva som kan skje. Videre må man samarbeide i felt, noe som er enda verre. Ettersom tiden går oppdager man hverandres dårlige sider og man oppdager hvem man går godt over ens med og motsatt. Alt dette og mye mer til sammen gjør militæret til et sted man kan utvikle en enormt god evne til å omgås og elske mennesker i vanskelige situasjoner, og stressede situasjoner. Alle kan klare å omgås sine beste venner, men klarer du å omgå med kjærlighet, en du aldri ville tilbrakt tid med frivillig, da innehar du en et karaktertrekk alle bør hige etter. Dette får du muligheten til i militæret, og dette er både herlig og utrolig nyttig når det funker. Hvor betryggende er det ikke å vite at man har klart nettop dette, eller hvor genialt er det ikke å kunne vise sin mulige arbeidsgiver at man har vært gjennom en tid på et slikt sted og mestret det. Men dette har selvfølgelig et potensiale i seg til å gå forferdelig galt. Mange utvikler konflikter og legger personer for hat, mens de er i militæret, dette er tilsvarende trist og destruktivt, og er som jeg vil komme inn på, en av militærts forferdelige baksider.

Ting man ikke vil gjøre.

Videre kommer det faktum at du må gjøre mange ting du helst ikke ville gjort selv. F.eks måtte vi gjennom en 2 døgns overlevelses øvelse, uten telt, sovepose, mat osv.. vi måtte klare oss med litt klær, tennstål, sag, samekniv + litt til... Svært god opplevelse. Samme med de andre harde øvelsene vi gikk gjennom, fantastisk deilig følelse og fantastisk lærerrikt å ha vært igjennom. Mange av dagens værnepliktige er så egoistiske, selvopptatte og sutrete at de nesten ikke ser noe positivt i denne type anstrengelser og dermed syter og klager de seg gjennom militæret. Forferdelig demotiverende for de som er motiverte og værst av alt, svært synd for de selv, da de får det mye kjipere enn de ellers ville hatt. Disse menneskene sitter igjen med mye mindre positivt. De husker mye bedre det negative fordi det var nettop dette de fokuserte på mens de var inne til førstegangstjeneste. Jeg tror altså at ens egen innstilling er av avgjørende betydning både for trivsel mens man er inne til førstegangstjensten, og hva man sitter igjen med når man er ferdig. Du velger altså i til en viss grad selv om militæret skal være en god eller en dårlig opplevelse. F.eks vil jeg påstå at ting som våpenpuss og romvask, som på mange måter virker svært unødvendige kan være nettop de tingen som bygger ens karakter. Ved å ta disse med et smil og nekte å være negativ eller sutre, vil man bygge en karakter som er utholdende og tolmodig også i kjipe ting, en slik karakter trenger man, og forsvaret gir de som ønsker det god hjelp.

Kultur og samhold
Kulturen i militæret er spesiell. Folkene utvikler et eget språk seg i mellom. Det blir for eksempel vanlig å svare sin kamerat med å si: Det er motatt og forstått. og bruke militære uttrykk som: "skal jeg lære deg et triks i ludo" også når man prater om sivile ting. Videre går man i de samme klærne og gjør de samme tingene. Man har potensiale til å utvikle en enorm tilhørighets og identitets følelse til militæret. Noe som jo kan være både bra og dårlig, det som hvert fall er helt sikkert er at samholdet blir styrket av det. Etter som troppen vår hadde vært ute på en del harde og utfordrende ting fikk vi flere og flere felles opplevelser som selvfølgelig knyttet oss sammen. De forskjellige utgangspunktene vi kom inn med ble mindre og mindre viktige etterhvert som tiden gikk. Faren for at man etter hvert bare gjør som man blir bedt om uten å tenke seg om er selvfølgelig tilstedet, spesielt dersom en sterk gruppen bidrar til å presse oss i en retning. En slik tendens er ikke bra, selv om den har sine fordeler.

Befalet og deres særpreg

Noe vårt demokratiske og frie samfunn ikke helt har funnet ut av er autoritet og underordning. På dette området har forsvaret organisert seg på en klok måte og vi sivile har mye og lære her. Et befal har autoritet over en menig, og et høyere befal har autoritet over et lavere befal. Dette er en god ordning jeg har stor tro på blant annet fordi den skaper orden. I militæret vet man at man skal underordne seg, rett og slett fordi det kreves. Andre steder i samfunnet finner man at folk gjør mer eller mindre som de vil, fordi autoritetene ikke krever underordning. Man blir riktig nok fortalt hva man skal gjøre, men dersom man gjør som man vil, får det ikke alltid noen konsekvenser i det hele tatt. Å utøve en slik uklar autoritet er å berøve den underordnede trygghet. For det å vite at man har noen retningslinjer å forholde seg til, er en enorm trygghet. Kun under autoritet og ved hjelp av regler og retningslinjer kan man oppleve virkelig frihet.

Det faktum at befalet har autoritet og utøver denne på en streng og konsekvent måte er jeg altså svært positiv til.

Men denne saken har flere sider. Det norske forsvars befal er så mye forskjellig både på godt og vondt at jeg ikke kan beskrive det. Det er fra det fantastiske til det fatale. Autoritet som jeg mener er en god ting, kan bli noe av det værste når det utøves feil. Slik jeg opplevde det i militæret finnes det noen befal som behandler soldater nesten som maskiner. Disse finnes det ikke mange av, men noen er det, og her er det klart at utdannelsen burde luket ut disse. Videre har man mange dårlige befal som ikke vet helt hva de driver med og som jeg ikke helt forstår hvordan har kommet seg gjennom befalsutdanningen. Dette er selvfølgelig synd, men hovedtyngden av befalet er flinke og rent ferdighetsmessig klar til strid etter mitt syn.

Verdiene og holdningene som preger norske befal er det som bekymrer meg mest. De holdningene de viser er så fjernt fra de jeg mener er riktige at jeg ikke ønsker å gå i krig sammen med mange av de. Ofte ville jeg nok kommet i etiske dilemma p.g.a forskjellig syn på saker. Dette er selvsagt bekymringsverdig, men man kan ikke vente noe annet, da det norske samfunn generelt går en vei jeg ikke kan stå inne for.

Til slutt må jeg bare si at militære befal etter hver som de får noen år i forsvaret, virkelig er noen spesielle skruer. Etter en tid i militæret blir man jo mer og mer militær og det er helt ufattelig hvordan enkelte befal kan være så nøye på mønstring av utstyr at soldatene blir både grønne og rosa før de sier seg fornøyde med liningen. Se bildet jeg har lagt ut. Kanskje er det en del mangel på sivile impulser hos enkelte, som nok hadde vært sundt.

Kvinner i forsvaret

Jeg er sterkt imot obligatorisk verneplikt for kvinner. Kvinner kan gjerne gå inn i militæret dersom de ønsker og jeg tror de har mye å bidra med, men å gjøre dette obligatorisk ville være grusomt mot kvinnene. Kvinner og menn er forskjellige og all den tid vi ikke har behov for flere soldater, hva antall angår, mener jeg ingen kvinner skal tvinges inn, de gjør sin plikt når de føder barn og bruker mye tid på dette. Da kan mannfolkene tjene fedrelandet. De kvinnene som drar inn i forsvaret ser det ut som for meg som trives godt, men hva vet vel jeg. Kanskje har de det ikke bra. Jeg ble ikke kjent med en eneste kvinne i forsvaret, noe jeg angrer på.

Verneplikten for menn da?
Verneplikten for menn har jeg blitt stor fan av etter å ha vært gjennom den selv. For det første tror jeg militæret har godt av å få inn det mangfoldet de får inn gjennom å ha obligatorisk verneplikt. Jeg og en av mine romkamerater ville aldri dratt inn i militæret, men jeg mener vi var en velsignelse for forsvaret. Og når alt kom til alt fikk vi også mye igjen for det, og jeg er hvert fall glad for alt jeg lærte og måtte gjennom. Dersom man gjorde militæret frivillig ville mann mistet dette mangfoldet, som jeg mener er deres største styrke.

Videre har alle godt av å være inne til førstegangstjeneste og jeg er ikke redd for å "stjele tid" fra folk. Tid har vi nok av, og "frihet" har vi nok av i Norge. Det som er ille å gjøre mot et menneske er å ikke stille noen krav. Å stille krav slik militæret gjør er bra!

Kristen i militæret

Som kristen i militæret opplevde jeg å bli vist stor respekt. Riktig nok fikk man en kommentar iblandt osv. men for en som ikke bryr seg om disse kommentarene så lenge de er spøkefulle og ikke spesielt vondt ment, går dette veldig greit. Man har virkelig godt av som kristen å dra inn i militæret, både for å vise folk hvem Jesus er, og for å bli kjent med mennesker som tenker anderledes. Takk!

Oppsummering

Som oppsummering vil jeg si at militæret er mye bra og mye dårlig. Som helhet vil jeg gi militæret terningkast 4, med pluss for disiplin, god opplæring og sterkt samhold og minus for mye unødvendig dill og dall og dårlige holdninger og verdier.