tirsdag 8. april 2008

e-mailutveksling om postmodernisme

Jeg skal skrive litt om post modernisme, og det liberale problem.

Vi er barn av postmodernismen Øyvind. Jeg tror nok jeg har det mer i blodet enn deg, og jeg er skulle ønske jeg ikke var så fylt fra topp til tå med post-modernisme og relativisme,

Symptomer: Alt er relativt, man må alltid se på enkeltsituasjoner, det finnes ingen fastlagte sannheter, meningsløshet, kulturpessimisme, rastløshet, kulturrelativisme o.s.v o.s.v.

Jeg tror at den tiden vi er inne i byr på store problemer,men jeg tenker også at vi har ikke vært et post-moderne samfunn lenge, og kanskje generasjonene etter oss vil takle fenomenet bedre. Derfor er det viktig å være en del av samfunnet, engasjert, oppmerksomme og med store fremtidshåp! Om man blir motløse så er det godt å tenke på at det finnes masse gode ting med dette samfunnet, yttringsfrihet, demokrati (noenganger bare i prinsippet desverre) Økt velstand (som vi ikke burde fokusere på å øke mer, men heller fordele) Det er viktig å kjempe det godes kamp, og tenke at om man synes ting er komplekst, relativt og vanskelig, så er det bra sider ved det ogs. For ting er faktisk komplekst. Og om det fører til mer smerte, er det iallefall sannheten!

Ingvild.

Hei Ingvild!
takk så meget!
slår til med det kjappeste svaret vi noen gang har hatt i vår serie av meiningsytringar.

Ja her slår du spikeren på hodet Ingvild. Mailen din er aktuell så det ryker av den.
Visst har jeg tenkt mye på postmodernismen. Og jeg tenkjar ikkje mindre på den av at du sender mail om den i tilleg..

Et resultat av postmodernismen fikk jeg føle på kroppen i går, da en literaturviter ble lettere provosert over at jeg hevdet å kjenne sannheten. For det er som du sier ingen sannhet i postmodernismen. men det har jeg ingen tro på. Sannhet er sannhet, også kan man selvfølgelig hevde at noe ikke er sant, men å hevde at sannhet ikke fins, slik postmodernismen gjør, er en stor tragedie. Man frarøver mennesket alt som er å holde fast i.

Jesus var vel den minst postmoderne av alle. Han hevdet jo å være sannheten. Hehe. Det interessante er at de aller, aller fleste er enig i Jesu morallære. Og hadde alle levd etter Jesu morallære, ja da hadde samfunnet vært fantastisk.

jeg er enig i deg i at det er magne gode ting i samfunnet vårt, og jeg vurderte for noen dager å skrive et skryte innlegg til avisen om hvor bra bibliotek-tilbud vi har i Norge. Men det gjorde jeg altså ikke. Det som derimot er svært synd er at samfunnet blir verre og verre, og politikerne følger etter med å vedta det ene etter det andre som kjører samfunnet langt ut på bølgan den blå. Men enn så lenge har vi et levelig samfunn. Dårlig ut fra forutsetningene, men greit nok.

Ang. ytringsfriheten. Den er tilstede, men med visse modifikasjoner. Svært magne ganger oppleves det at media favoriserer hvem de vil jobbe for. Det beste eksemplet på det som jeg vet om er i saken om felles ekteskapslov. Lederen for LLH ble utsatt for drapstrusler og da fikk han oppslag på de tv2 og nrk, og i alle de største avisene. Lederen i kampen for ekteskapet, Øivind Benestad ble også utsatt for drapstrusler, men da var det bare vårt land og dagen som tok opp saken. Temmelig skremmende.

Hvordan går det med studiene? du er vel inne i et aldri så lite skippertak regner jeg med, etter din ustanselige "feriefråtsing". Jeg for min del fråtser i arbeid for tiden. Jobbet hver dag i forrige uke, og jobber 10,5 timer i dag. men det koser jeg meg med, også har jeg jo ikke den værste jobben man kan tenke seg heller. Skriver faktisk denne mailen mens jeg er på jobb.

Gud er god! Hans kjærlighet er umålelig og ubeskrivelig.

Øvyidn

Gjengitt med tillatelse fra Ingvild.

2 kommentarer:

hlewagastiR sa...

"[M]en å hevde at sannhet ikke fins, slik postmodernismen gjør, er en stor tragedie. Man frarøver mennesket alt som er å holde fast i"

Ja, men en postmodernist vil nok si at han er forpliktet av sannheten, og ikke vil tilrå folk å klynge seg til ting som ikke, etter deres mening, er sant, og at det at sannhet ikke fins, er sannheten, om den er aldri så ubehagelig.

Øyvind Bye sa...

skjønnner poenget ditt. har snakket med en del folk som hevder at det som er sant for deg det er sant. Men det er vel holdningen i postmodernismen som er værst. Det tror du og det tror jeg og det er helt fint. Det funker helt fint å ha to sannheter side ved side. Sannheten er kanskje der, men den skal helst unngåes å snakke om, og man skal helst ikke uttale seg om at man vet noe om den..