Forslage til ny ekteskapslov holder ikke mål

Den kjønnsnøytrale ekteskapsloven som regjeringen har gått inn for innebærer at homofile og lesbiskes partnerskap fra nå av sidestilles med vanlig ekteskap mellom mann og kvinne, lesbiske får anledning til assistert befruktning, lesbiske og homofile par får samme adgang til å bli vurdert som adoptivforeldre og signal om at assistert befruktning med surrogatmor for mannlig homofile senere vil bli vurdert.


Dagens partnerskapslov er ikke diskriminerende. Den gir homofile og lesbiske som inngår partnerskap akkurat samme juridiske rettigheter som heterofile ekteskap får. Retorikken som går ut på at homofile og lesbiske fra nå av ikke skal diskrimineres er dermed uten relevans.


At det åpnes for at homofile par skal få lov til å adoptere er etter mitt syn et overgrep mot barna. Jeg er slettes ikke uenig i at homofile som omsorgspersoner i mange tilfeller kan gjøre en god jobb, men når et barn blir tatt fra sine biologiske foreldre, trenger det i enda større grad stabile rammer rundt seg og en forelder av hvert kjønn. Å bruke barn som et middel for å tilfredstille homofile par sin trang etter å ha barn er forkastelig. Hvorfor vil man i regjerningen gå inn for et forslag som ikke er til barnas beste? Det framstår for meg som om man gir etter for presset fra en gruppe som roper høyt, istedet for å ta hensyn til de som ikke roper i det hele tatt, nemlig barna.


En annen konsekvens av regjreringens forslag til felles ekteskapslov er at man åpner for kunstig assistert befruktning for lesbiske kvinner. Dette er et direkte brudd med Fns barnekonvensjon som sier: "Barnet skal … så langt det er mulig … ha rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem". Videre sier den: ”Ved alle handlinger som vedrører barn og som foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal det først og fremst tas hensyn til hva som gavner barnet best.” Denne saken handler ikke om diskriminering av homofile. Det handler om barns rettigheter. Barn har rett til å ha en mor og en far.

Det er bred enighet i forbindelse med permisjonsordningen som har vært diskutert den siste tiden, om at det er viktig for alle barn å tilbringe tid med sin far. Det virker for meg svært vanskelig å tilbringe tid med en far man ikke har. Ja enda vanskeligere, å tilbringe tid med en far(eller mor for den saks skyld), som samfunnet har fratatt barnet retten til å ha.

Det har blitt gjort svært lite seriøst godt forskningsarbeid knyttet til barn som lever i enkjønnede forhold. De forksningsprosjektene som har vært gjort bærer preg av å være useriøse og lite relevante. det er absurd at tynn forskning som masteroppgaver skal velte prinsipp som samfunnet har bygd på fra tidenes morgen.


I Frankrike har man, imotsetning til i Norge gjennomført en grundig utredning rundt felles ekteskapslov. Følgende er å lese i et resymè av rapporten:

"Det overordnede prinsipp for utredningsutvalget har vært barnets interesser. All refleksjon rundt familien tok derfor i betraktning de dyptgående og radikale forandringer som er skjedd i forhold til barnets status, med særlig henblikk på presset fra internasjonal rett. Det ble understreket at barnet alltid er et rettssubjekt, og at det ikke er tillatelig å la voksnes ønsker gå systematisk foran respekten for barnets rettigheter."

Når stortinget skal behandle ekteskapsloven, vil det være på et svært svakt grunnlag. Følgende er å lese i nettstedet morfarbarn.no sin høringsuttalelse. Dette er skremmende lesning:

"Stortinget bør avvise lovforslaget om felles ekteskapslov fordi forarbeidene fra departementets side ikke holder faglig mål. Et eksempel på dette er delutredningen "Barn som vokser opp i likekjønnspar". Forfatteren er Katharina Gjeruldsen, som er ansatt ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi på Juridisk fakultet i Oslo. Hvorfor hun er blitt spurt om å skrive delutredningen, er et mysterium. Hun sier nemlig i innledningen, punkt

1.5.4: "Jeg ser det som viktig å presisere at jeg ikke har arbeidet med homofilispørsmål tidligere." Og i punkt 1.3 skriver hun: "Tiden har vært en stor utfordring. Det er tidkrevende å foreta litteratursøk, og man bruker også mye tid på å vente på bøker og artikler. Dessuten er det mye materiale å få oversikt over, og 'fordøye' på kort tid. Når utredningen leveres den 15. desember har jeg hatt to mnd. på arbeidet."

Videre kan man lese:
"Gjeruldsens delutredning bærer preg av lite kjennskap til faget og forskningen. Hennes kildeutvalg er meget begrenset og selektivt. Hvem som har tipset henne om kilder og innfallsvinkler, skriver hun ikke om. Men mye av det hun refererer til, kjenner man igjen fra LLH's dokumenter. At hun også kommer til nøyaktig de samme konklusjoner som LLH, forundrer ikke."

På lørdag er det aksjon for ekteskapet i Oslo. Bli med å si fra til stortingspolitikerne at ekteskapet og barna må går først! Ja til ekteskapet!